Forkynnelsens dårskap

Forkynnelsens dårskap.

«For ettersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror.» 1. Kor. 1, 21.

Gud har skjult sin visdom i den grad i det som ser lavt og ringe ut at det er umulig for det naturlige menneske å finne frem til den. Forkynnelsen av Guds visdom betrakter de som forkynnelsens dårskap som de ikke vil ha noe med å gjøre. «Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til, for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig.» 2, 14.

Det er en dårskap for denne verdens vise, når vi forkynner at det er saligere å gi enn å ta, å gjengjelde ondt med godt, å lide urett med glede, å fornekte seg selv, osv.

«Men som en hemmelighet taler vi Guds visdom den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet.» 2, 7.

Jesus takket sin himmelske Fader fordi han hadde skjult det for de vise og forstandige og åpenbart det for de fattige og umyndige.

Dette er også en stor og herlig trøst. Det er bare de som av hjertet erkjenner at de ingen ting vet og ingen ting kan uten at det blir dem åpenbart, som får adgang til Guds visdom. De tror Ordet ganske enkelt som det står, uten å gjøre innvendinger med sin fornuft.

Når det står at det var Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror, så er det stor utroskap å legge forkynnelsen an slik at den passer til den menneskelige fornuft. Det blir da ingen frelse og forvandling, men det stivner til i former og skikker.

Guds visdom den skjulte, som Gud har forut bestemt til vår herlighet, finner vi i livets mangehånde trengsler og vanskeligheter. Mens de fleste ergrer seg over alle disse ting, så kan vi fryde oss, da vi vet at trengselen virker tålmodighet, og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Rom. 5, 3—4.

For denne verdens vise er det fullstendig dårskap, når vi forkynner herlighet gjennom trengsler, lidelser og vanære. For alle som tror, virker alt dette en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. 2. Kor. 4, 17.

Salige er de som har fått salvede øyne, så de ser Guds høyeste visdom i den forkynnelse som denne verdens vise forkaster som dårskap. Ved denne skjulte visdom fulldannes den levende Guds menighet som er Guds største skaperverk, en herlighet til evig pris og ære for ham selv.