Ære av Gud — ære av mennesker.
Å ære dem som æres bør, er bibelsk, ja til og med å ære alle! For selv om noen er temmelig dårlige, finnes det nok allikevel ett eller annet som er ære verd. — Men å søke ære av mennesker, det er ubibelsk, og så er det 100 % dumt, for denne ære gjelder ikke for Gud. Men på hin dag «skal enhver få sin ros av Gud.» 1. Kor. 4, 5. Og det blir overhodet ikke spørsmål om hva andre synes om vedkommende.
Bare det å ha noen som helst interesse av hva andre mennesker synes og mener om meg, er utslag av æresyke, og er idel dumhet og galskap, da det eneste som betyr noe er hva Gud syns om meg. Og hva menneskene synes hverken gir meg sann ære eller tar noe sann ære fra meg.
Det er ikke for å tekkes mennesker vi lever, men for å tekkes Gud! Han bør vi legge vinn på å tekkes! Det er ham vi bør ta hensyn til!
Jesus ble vanæret av mennesker, men var velbehagelig i Guds øyne. Dette er fotsporene! Vi er kalt og utvalgt til å vanæres!
«La oss gå ut til ham, utenfor leiren, bærende hans vanære!» Hebr. 13, 13. Les 1. Kor. 4, 9—13, og dernest vers 16!