Hvetekornet

Hvetekornet.

«Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør bærer det megen frukt.» Joh. 12, 24.

Jesus var et fullkomment hvetekorn, det kan ikke sies om disiplene til å begynne med. Heller ikke i våre dager kan det sies om Jesu disipler i sin alminnelighet. Det skal meget til for å bli et hvetekorn. Først må man jo avlegge alt det gamle, og det må dø, og man må ikledes det nye, så kan man si at man er blitt ett hvetekorn. Et naturlig menneske er ikke et livskraftig korn. Det må gjennem døden komme til liv, og det er etter at livet er kommet frem at det er noe som kan legges i jorden og dø for andre. En død person kan ikke være til liv om han legges i jorden, men etter at hvetekornet er kommet frem og det blir ofret og lagt i jorden, da bærer det megen frukt. Dette vet vi har hendt med Jesus Kristus og deretter med alle de hellige som er kommet etter ham. Det er altså ikke bare å tale Guds ord, det må leves og av livet kommer megen frukt, når det blir lagt i jorden, ellers blir det bare det ene korn.