I Kristus

I Kristus.

«Er det da noen trøst i Kristus, er det noen kjærlighetens husvalelse, er det noe Åndens samfunn, er det noen medfølelse og barmhjertighet, da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn.» Fil. 2, 1—2.

Det er mange mennesker som går omkring og søker trøst og kjærlighetens husvalelse, medfølelse og barmhjertighet, men de finner intet. De sukker, klandrer, kritiserer, forlanger og forventer av andre. De går der bestandig skuffet. De er alle sammen utenfor Kristus, og der finner de ikke slike herlige ting.

Å være i Kristus er det samme som å tjene Guds lov med sitt sinn, ha lyst til det gode etter sitt innvortes menneske, ikke stå i gjeld til kjødet, men la seg drive av Ånden. Rom. 7, 22. 25 og 8, 1. 4. 12. 14.

Slike får smake trøsten i Kristus og kjærlighetens husvalelse. De har lyst til å gjøre det gode, men synes det går dårlig, slike finner trøst i Kristus. Ånden veileder dem, den tar av Jesus og gir dem. De kommer inn i Kristi lidelsessamfunn, og der er det rikelig av kjærlighetens husvalelse og medfølelse, og Ånden herliggjør Kristus for dem. Der ved nådens trone får de barmhjertighet og tilgivelse for det som ikke har lykkes for dem, og de får nåde til hjelp videre i løpet.

Ingen vil vel påstå at alt dette ikke er i Kristus, og Paulus skriver: Er da alt dette i Kristus, da gjør min glede fullkommen, så I har ett sinn, osv. De som ikke har ett sinn, de krever av hverandre. Det at de ikke har ett sinn, viser at de ikke har funnet denne herlighet i Kristus. Alle de som er i Kristus, er ikke sammen for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv. De har ett sinn. De går ikke omkring og roper på trøst og medfølelse. De har funnet rikelig av denne herlighet i Kristus, og de har et herlig samfunn med hverandre. På deres lepper er det takknemlighet og lovprisning. De tenker på de andres beste og akter de andre høyere enn seg selv. Lovet være Gud for denne herlige frelse.