Ingen unnskyldning
for noen som helst synd, i noe som helst tilfelle under noen som helst omstendighet. Det er aldri andres skyld at du synder, og heller ikke kommer det av at du har vondt i hodet eller noe annet sted. Det kommer alltid av at du ikke har seier over synden.
Paulus skrev: «Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus.» 2. Kor. 2, 14. Det står ikke: «med unntagelse av når vi har hodepine, eller når vi har sovet lite, eller når våre medmennesker er såkalt umulige.»
Alltid betyr: uten noen som helst unntagelse.
Å ha seier, det er en sak mellom meg og Gud, og har intet med det å gjøre hva andre kan finne på å si eller gjøre eller forsømme å gjøre.
Livet utgår fra hjertet. Seieren utgår fra hjertet, ikke fra hodet eller fra omgivelsene.
Har man seier, da har man alltid seier.
Når man finner unnskyldning for sitt nederlag, da skyver man anledningen til seier fra seg, og på den måten kan man aldri vente å få seier.
Derfor: Slutt med alle unnskyldninger!