Han har bestemt seg for det!

Han har bestemt seg for det!

Det finnes mange papirbestemmelser og andre løse og ubestemte «bestemmelser» blant menneskene.

Men at Gud har bestemt seg for å gjøre noe, det er det samme som det allerede var gjort. For — det blir gjort! Ingen eller intet kan hindre ham i dette! Ære være Gud!

Således står det i Rom. 4, 17: Han som nevner det som ikke er til, som om det var til! Dette kan han med full rett gjøre, for det står fullt ut i hans makt å skape det. — I grunnen kan vi også gjøre dette, når vi tenker og taler i tro og tillit til det han har lovt å gjøre.

Nu er det herlige, håpefulle og frydefulle dette at Gud på ramme alvor har bestemt seg for å likedanne oss med hans Sønns billede, å dele sin herlighet, sin natur, sitt vesen, sine dyder med oss, ja alt hva han har! Og hvem er da disse «dem» eller «oss»? Det er alle de få som elsker ham, de som for enhver pris elsker å bli frelst fra all sin synd. —

Og dette regner han med som om det allerede var fullført. Derfor bør vi også gjøre det!

Dette er i sannhet å tro Gud. — — —

«Dem har han også herliggjort», står det i Rom. 8, 30.

For det er fast besluttet! Det er ingen vei forbi! — — —

Ja, til og med: «hvorledes skulle han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?»

Derfor kan han også i 1. Kor. 3, 21 og 22 skrive noe så fantastisk stort som: «for alt hører eder til!»

Altså allerede! Det er fast besluttet i hans frie råd! Det gjenstår kun den lille bagatell som vi kunne kalle: overdragelsen. Men for en bagatell dette er og blir i forhold til Guds faste beslutning!!!

For en ordlyd:

Hvorledes skulle han kunne annet?

Og så må vi da si:

Hvorledes skulle vi kunne annet enn glede og fryde oss??? Ja, si meg det!