Lysten driver verket!

Lysten driver verket!

Dette er et nesten ubeskrivelig sant munnhell. — Det passer så å si i alle forhold. Tenk på hva du vil. På sport. På å tjene mange penger. På å baktale. På å ta seg godt ut. På å prise Gud. På å trette. På å spise og drikke. På gjestfrihet og gavmildhet osv, osv.

Man regner vel som oftest med at lysten til å gjøre det gode er nok der, men å få det gjennomført mangler det nok noe på.

Da blir det ganske underlig å stanse alvorlig opp for hva den vise apostel Paulus skriver til menigheten i byen Tessalonika (det var jo selvfølgelig bare én menighet i hver by!): «Derfor ber vi alltid for eder at Gud må mektig fylle eder med all lyst til det gode . . .» 2. Tess. 1, 11. Paulus, Silvanus og Timoteus — disse 3 herlige Guds menn — ba vel ikke alltid om at vennene i Tessalonika måtte bli fulle av noe som de allerede var fylt med!

Altså var det heller ikke i orden med lysten til det gode. I alminnelighet regner man nok mest med at den er da i alle fall i orden. Men man regner nok feil! Ikke en gang den er i orden.

Og just her taler ovennevnte munnhell veldig sant. Hadde det vært en mektig fylde av all lyst til det gode i våre hjerter, da ville det også ha skjedd et veldig verk. Da ville en flom av godhet strømmet ut fra oss!!! Ja, dette er virkelig noe å grunne på! Tenk, noe så jammerlig elendig at det til og med mangler lyst til å gjøre det gode!? —

Og når vi så dertil legger oss vers 3 i samme kapitel på hjertet, ja, da blir tankekornet enda langt større! Enda det stod så godt til med dem, ja trass i dette, manglet de dog den mektige fylde av all lyst til det gode! — — —

Men disse 3 Guds menn måtte jo tro at dette skulle lykkes, for de ba alltid om det, og dette igjen var jo et utslag av deres fylde.