Skjulte Skatter: 50 år, og vekkelsen iblant oss

«Skjulte Skatter» 50 år,
og vekkelsen iblant oss.

Med dette nr. utløper 50. årgang av «Skjulte Skatter». Første nr. av bladet utkom i januar 1912, og det har i alle disse årene utkommet uten avbrekk.

Bladet tvang seg frem etter stort behov og nødrop om sunn og livskraftig næring fra hungrende og sannhetssøkende sjeler.

En dyptgående helliggjørelsesvekkelse var brutt frem, og brødrene Johan og Aksel Smith førte en stor korrespondanse for å avhjelpe den åndelige nød.

Vekkelsen begynte med Johan O. Smith i år 1900 da han ble fylt med den Hellige Ånd, mens han var alene ombord i en båt. Skriftene ble nye og levende for ham. Han ble omvendt til Gud i 1898. Da han leste i Bibelen, så han at det var mulig å leve et helhjertet og seirende liv etter den nye pakts lover og bud, og det livet søkte han og ville inn i. Han kom i stor nød over sine nederlag og over at det ikke lykkedes for ham. Han rådførte seg med predikanter hvor han håpet å få hjelp, men over alt hørte han at det ikke var mulig å leve annerledes. Han kunne bare slå seg til ro i sine nederlag, og så takke Gud for nåden som dekket over det hele. — Men i et slikt liv fikk han ingen fred og hvile.

Han kom i stor nød etter full og hel frelse, og Gud hørte hans nødrop. Alt ble nytt og levende for ham da han ble fylt med den Hellige Ånd. En levende tro ble født i hans hjerte, og nu kjente han at han hadde kraft til å leve som en sann Jesu Kristi etterfølger. Guds ord ble levende og velsignet for ham, og med enhver Guds åpenbaring fulgte det en strøm av glede og fred.

Ordet om å være korsfestet med Kristus, død for synden og levende for Gud, ble dyrebare og herlige sannheter, Gal. 2, 20, 5, 24, Rom. 6, 11, 2. Kor. 4, 10—11 — død for kjødet med dets lyster og begjæringer, all verdslighet og storaktighet som ethvert naturlig menneske er så befengt med.

For religiøse mennesker som trøstet seg til nåden og ikke ville ut av sine gamle syndevaner og former, ble det langt fra noe herlig budskap. De ble bitre motstandere og fnyste av vrede, som denslags mennesker alltid har gjort. Men en og annen som sørget over seg selv og sine nederlag, ble trøstet ved budskapet og ble fylt med håp og glede. Det ble ikke forkynt «syndfrihetslære», men full seier over all bevisst synd ved den Hellige Ånds kraft.

1. Joh. 1, 7 ble en grunnsannhet: «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» Det er helt utelukket å få del i et virkelig og guddommelig samfunn dersom vi ikke vandrer i lyset. Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, så kan vi umulig gjøre bevisste synder. Men det er nettopp i denne vandring i lyset at Jesu blod renser oss fra all synd. Ved at vi stadig kommer inn i et større lys, får vi se vår synd i dypere grad, og ved stadig dypere erkjennelse blir det også en stadig dypere renselse. Mellom alle disse lysets vandrere, hvor de enn finnes på jorden, oppstår det et herlig og ubrytelig samfunn såsnart de lærer hverandre å kjenne.

En av de første som min far, J. O. Smith, fikk et slikt samfunn med, var sin bror Aksel Smith. De hadde en herlig korrespondanse med hverandre, og mange av de brev som J. O. S. skrev til sin bror, er kommet på trykk i boken: «Johan O. Smith’s etterlatte brev».

J. O. S. var ansatt i marinen, og ombord i en av båtene i året 1908 traff han Elias Aslaksen, som da var ung kadett. E. A. var nyomvendt og var en av disse sannhetssøkende som sørget over sine nederlag. E. A. har ved flere anledninger fortalt at han gråt hodeputen sin søkk våt i sorg over sin synd. Nu ble det et helt nytt liv også for ham, idet han fikk en levende tro på full seier over synden. Br. Aslaksen er nu ca. 73 år, og har helt fra sin tidlige ungdom levd et helhjertet og velsignet liv. Han har vært et strålende forbilde og et mektig redskap i Guds hånd.

Brødrene Johan O. Smith og Aksel Smith begynte utgivelsen av «Skjulte Skatter» i januar 1912.

Det står om visdommen i Ordspr. 2, 1—6: «Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.»

Vi ser at det er betingelser for å få del i visdommens skjulte skatter. Visdommen er først tilgjengelig for oss når vi er gjenfødt og er blitt sønner av Gud, den Allmektige. Når en slik sønn tar imot hans ord, gjemmer hans bud, vender sitt øre til visdommen, bøyer sitt hjerte i ydmykhet, roper, leter og graver etter den som etter skjulte skatter, ja da skal Guds visdom, den skjulte, bli åpenbart. En får aldri del i den ved slapphet og overfladiskhet.

Jesus sier også i Joh. 14, 21: «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg, men den som elsker meg, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»

Vi ser at åpenbaring i Guds visdom slett ikke er lett tilgjengelig, men derfor er den så overmåte verdifull.

«Men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, den som ingen av denne verdens herrer kjente, for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre.» 1. Kor. 2, 7—8.

Det er få åndelige personer, slike som lever i alvor og gudsfrykt for Guds åsyn, og for hvem Faderen og Sønnen kan åpenbare seg. Men taler skal holdes og en mengde religiøse blad skal fylles med stoff, og det er ikke vanskelig å se og høre hvor innholdet har sitt utspring. Det blir en mangfoldighet av forskjellige meninger fra menneskets fordervede fornuft. —

Jesus skulle bygge sin menighet på det som kjød og blod ikke hadde åpenbart. Matt. 16. Det blir klippefast liv og klippefaste ord, som dødsrikets porter ikke kan rokke ved.

Vi vedkjenner oss alle de 50 årganger av «Skjulte Skatter», og i hvert nr. finner vi den sunne lære som hører til gudsfrykt. Vi finner ikke skiftende læresetninger og meninger fra år til år. Bladet har vært et mektig ledd i den dyptgående og velsignede helliggjørelsesvekkelse iblant oss, som hele tiden har vokst seg sterkere og gjort fremgang. I disse dager går det frem som aldri før. Vi fryder oss over de skarer av barn og ungdom som i så tidlig alder får lys over de sanne livsverdier og som velger å bli sanne Jesu etterfølgere.

J. O. Smith sa på sin 70 årsdag at han i all sin tjeneste hadde lagt vinn på å lede de enkelte personer i forbindelse med Hodet, Kristus, og aldri samlet noen til sin person. Her har vi hemmeligheten til at vekkelsen er levedyktig og livskraftig. Predikanter kan samle store skarer om sine talerstoler, men når predikanten dør eller reiser vekk, så forsvinner også folket som de har samlet. Det er utroskap å samle noen til sin person eller til en organisasjon. Jesus har kjøpt oss alle med sitt dyre blod, forat vi skal være hans eiendom. Vi skal forenes i hans legeme med han selv som hode.

I disse 50 år som «Skjulte Skatter» er utkommet, har Gud sørget for at det har vært trofaste medarbeidere med Guds visdom og åpenbarings Ånd.

Br. Aslaksen har skrevet noe omtr. i hvert nr. av alle disse 50 årg. — I over 30 år har også br. Sigurd Bratlie øst av kilden som aldri blir tom, og i hvert nr. finner vi herlig livsvisdom fra ham. I de årene J. O. S. og Aksel Smith fikk nåde til å leve, så finner vi herlige skjulte skatter i form av stykker og ordspråk som Gud gav dem nåde til å nedskrive. Mange andre trofaste medarbeidere har det også vært i disse årene.

Guds bekk er alltid full av vann, så det skal rekke rikelig til både i skrift og tale så lenge Gud gir nådetid.