Man kan ikke elske Gud og de ting som er i verden

Man kan ikke elske Gud, og de ting som er i verden.

«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» 1. Joh. 2, 15.

Det skulle man tro var en formaning til ufrelste, men vi leser foran hvem han skriver til. Det er til slike som kjenner Gud og Faderen og som Guds ord blir i og som har seiret over den onde. — Slike trenger altså den formaning ikke å elske verden eller de ting som er i verden.

Vi leser i 5. Mos. 28: «Dersom du nu hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir deg i dag, da skal Herren din Gud heve deg høyt over alle folkene på jorden.»

Så leser vi videre om veldige velsignelser dersom de holdt alle hans bud. Alle disse velsignelser var jordisk herlighet, men for å få dem, måtte de holde Guds bud.

Her ble Israel ført inn i et troens liv. Alle mennesker har øre til å høre og verdsette disse velsignelser, og alle mennesker gjør hva de kan for å få tak i disse velsignelser, og de søker dem på forskjellige måter. Det mest alminnelige er at de lyver, hykler, tretter og bruker makt for å få jordisk herlighet, men Israel skulle holde Guds bud for å få jordisk herlighet. De skulle ikke lyve eller stjele osv., og så skulle de tro at Gud skulle gi dem det.

Det viste seg at det var vanskelig for Israel å tro. De trodde mer på løgn og sin egen makt enn på Gud. Da ser vi at de kom i nød, og så omvendte de seg til Gud — ikke fordi de elsket Gud, men for å bli hjulpet ut av sin jordiske nød. Når de holdt Guds bud, da fikk de en veldig jordisk herlighet og ble hevet over alle folkene på jorden.

I det Nye Testamente har vi løfter om himmelsk herlighet. For denne velsignelse er det få som har øre.

«Og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulle få del i guddommelig natur — —.» 2. Pet. 1, 4.

Hva er det så å elske Gud? Jo, det er å elske guddommelig natur — Kristi dyder — Åndens frukter. Gal. 5, 22. Men for å få del i dette må vi oppgi det jordiske. Hva betyr det? Det betyr at tankene løses ifra det, og så dreier de seg om å få guddommelig natur.

Den rike yngling hadde holdt budene og hadde oppnådd løftene. Han var blitt meget rik — allikevel kjente han en mangel. Jesus tilbød ham den himmelske skatt, men da måtte han oppgi sin jordiske skatt. Matt. 19, 21. Da ble hans egentlige sinnelag åpenbart. Han ville ha både den jordiske og den himmelske skatt. Det er det sinnelag de fleste troende har. Da han måtte velge, viste det seg at han ikke elsket Gud, men det jordiske. Slik er det mange som elsker Gud fordi han gir dem jordisk herlighet. Det er ikke å elske Gud, men det er å elske verden og de ting som er i verden.

Et helt annet sinnelag åpenbarer Paulus når han skriver: «Vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet.» Rom. 5, 3. Og Jakob da han skriver: «Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet.» Jak. 1, 2—3.

Tålmodighet er altså det store. Det er guddommelig natur, det er hva våre tanker skal dreie seg om i alle de forhold vi kommer i. Når det står at alle ting tjener oss til gode, så er det dem det tjener til det gode, som elsker Gud, og så står det videre at de blir likedannet med hans Sønns billede. Rom. 8, 28—29. Til det skal alle ting tjene oss til gode. Det å få del i guddommelig natur er det gode for dem som elsker Gud. En kan ikke elske verden og de ting som er i verden og så få tålmodighet. Slike mennesker får aldri del i guddommelig natur.

«Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» Mange priser Gud, og det høres ut som de elsker Gud når han gir dem jordisk herlighet. Men det er et bedrag.