Å bli menneskefisker

Å bli menneskefisker.

«Og han sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere.» Matt. 4, 19.

Jesus skulle gjøre dem til menneskefiskere. Det var altså ikke noe han kunne si dem eller be dem om, og så hadde de det. Da hadde det vært mange, mange flere av dem i verden. Nei, de måtte gjøres til det, likesom man må gjøres til disipler. Matt. 28, 19.

Blant den religiøse masse i verden er det et hopetall som mener seg å være menneskefiskere, men Jesus har aldri fått gjort dem til det. De samler til sin egen forsamling eller kirke, og lever seg selv og er menneskefiskere etter sitt eget syn. Jesu ord: «Følg meg», forstår de ikke, og da kan de jo heller ikke tro. De tror på Jesus som sonoffer og forkynner at noe mer kan intet menneske gjøre, og alt det øvrige har Jesus gjort for dem, og deres indre mørke og iboende synd erkjenner de ikke.

Men i Guds menigheter forkynnes disippelskapet etter Jesu befaling. Matt. 28, 18—20, og her kan Herren tale om å følge seg, og at han vil gjøre dem til menneskefiskere.

«La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av seg selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død.» Fil. 2, 5—8.

Det er en annen vei som predikanter går på, når de strever etter ære og berømmelse, rosende omtale og verdighet. Å skulle fornedre seg selv, og gi avkall på all den storhet som de mener seg å ha, nei, den veien vil de ikke engang se, langt mindre gå, dessverre.

Men i Guds menighet er de som følger Kristus, og til dem kan Herren tale, og det gjør han også med alle som er tro. Jesus var jo Gud lik, og om han var kommet i den skikkelsen, så hadde han jo rett til det, men i den tilstand kunne han ikke utføre sitt store frelserverk. Og av kjærlighet til hele den fortapte menneskehet, ga han av seg selv avkall på å være Gud lik, og tok en tjeners skikkelse på seg, og kom i menneskers lignelse.

Det sinn som var i Jesus, går her ut på at han fornedret seg selv til det dypeste dyp. Og Jesus selv sier: Den seg selv fornedrer, skal opphøyes. Matt. 23, 12. Ved å følge Jesus her, blir man dannet for tjenestegjerningen, og tross man ikke har noen opphøyelse i tankene, står Jesu løfte der, at man skal opphøyes. Veien går ned ad og der er samfunnet i lyset, der råder kjærligheten, gleden og freden.

«For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort meg til tjener for alle, for å vinne de fleste.» 1. Kor. 9, 19—23. «Likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.» 1. Kor. 10, 33.

Her er noen klare uttalelser fra apostelen som var blitt en menneske-fisker av rang, hvorledes han tok det. Og det stemmer med det som står om Jesus.

Apostelen forstod at skulle han kunne fiske mennesker, så var den veien Jesus selv hadde gått, den eneste rette.

Og Jesus sier: «Den som vil bli stor iblant eder, han skal være eders tjener, og den som vil være den første blant eder, han skal være eders trell.» Matt. 20, 26—27.

Apostelen Paulus hadde gjort seg til tjener for alle, for å vinne de fleste. Han hadde for Jesu skyld lidt tap på alt, og han aktet det for skarn, ja, han aktet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus var så meget mere verd. Fil. 3, 8.

Når en Herrens tjener velger å gå frem på den måten, har Gud full tillit til ham, og han kan gi ham av sin nåde i store mengder.