Åpne boken

Åpne boken.

«Og jeg så midt imellom tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øyne, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden.»

Jesu død er troens hemmelighet. Denne hemmelighet skal vi ha i en ren samvittighet. 1. Tim. 3, 9. Det er ikke nok med kunnskap om den, den må også virke i vårt liv ettersom lyset skinner, ellers kan man ikke ha en ren samvittighet, og da lider man skibbrudd på sin tro. 1. Tim. 1, 19.

I den gamle pakt var det pålagt dem en masse ofringer, og de fikk syndenes forlatelse, men de ble ikke forvandlet. De var de samme menneskene. Det var ingen utvikling. De bar frem de samme offer, som dog aldri kunne bortta synden. Hebr. 10, 11. Det var alt sammen bare en skygge av de kommende goder. V. 1. Alt sammen pekte hen på det fullkomne.

Jesus kom med den nye pakt, det fullkomne. Hebr. 9, 9—14. I stedet for å ofre dette og hint, ofret han seg selv i kraft av en evig ånd, og lærte lydighet av det han led. Hebr. 5, 7—9. Denne ofringen av seg selv, i stedet for dette og hint, var helt nytt.

Ofringen av dette og hint var en tilfredsstillelse av samvittigheten etter den lov som var pålagt — døde gjerninger, som ikke forvandlet den som ofret. Jesus ofret seg selv i lydighet mot Faderens virkninger. Her ble det en vei — en utvikling — og fullendelse. «Og da han var fullendt . . .» «Idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus.» Hebr. 12, 2.

Denne ofringen av seg selv var ikke bare døden på Golgata, nei, det var ofringen av Jesus som Menneskesønnen — han var troens opphavsmann og fullender. Det var fullendelsen som skjedde på Golgata. «For det var Guds vilje at hele hans fylde skulle ta bolig i ham.» Kol. 1, 19. Det var fullendelsen. Denne fullendelsen skjedde ved lydighet mot Faderens vilje og ofringen av sin egen vilje som Menneskesønnen hele livet igjennom. «Dog, skje ikke min vilje, men din!» Luk. 22, 42. Det var Jesu bønn. Joh. 6, 38.

Skyggen vidner om legemet, men når legemet kommer, faller skyggen bort. Slik oppfylte Jesus loven og profetene. Derfor kunne han åpne boken. Og en av de eldste sa til Johannes: «Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.» Denne løven av Juda stamme fikk Johannes se som et lam, likesom slaktet.

Vi er kalt til å følge Jesus. «La oss da gå ut til ham utenfor leiren.» Hebr. 13, 13. «For er vi død med ham, skal vi og leve med ham.» 2. Tim. 2, 11. Bare ved denne død med ham kan Jesu liv åpenbares i og ved oss. «Alltid bærende Jesu død med oss i legemet — —.» «For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.» 2. Kor. 4, 10—11.

Dette er troens hemmelighet — Kristi hemmelighet. Ef. 3, 4—6. Kol. 4, 3. «Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som ble åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd — —» 1. Tim. 3, 16.

Mange sitter med sine bibler og gråter. Den er lukket for dem. En kjærlighetsroman er mer levende for dem enn Guds ord. De går og hører den ene predikanten etter den andre, som er dyktige til å tale, men de finner ingen som kan åpne boken. Grunnen til det er at de ikke forstår hemmeligheten med Jesu død. Uten den hemmeligheten blir de stående i skyggen. Bare de som går inn i Jesu død, og ofrer seg selv i kraft av den Hellige Ånd, kan åpne boken.

Det kan være venneflokker som har kunnskapen og lærdomsformen, men likevel sitter de med en forseglet bok. De kan holde taler, den ene dyktigere enn den andre, men det blir ikke til føde, og det er strid og synd i blant dem. Grunnen er at ingen i blant dem lar seg slakte i lydighet mot Åndens virkninger i det daglige liv. Derfor kan ingen åpne boken. Med en gang en begynner å leve det skjulte liv med Kristus i Gud — så Jesu død blir virksom — da åpner seglene seg, og Guds ord blir føde for ham selv og de som hører på ham.