Kjemisk analyse av noen av apostlenes brev

«Kjemisk analyse»

for oppriktig og nøyaktig å finne ut hva det særlig lå dem på hjertet, og hva de betraktet som mindre viktig, viser med all ønskelig tydelighet at de nesten utelukkende skriver om livet, om gudslivet, om å seire over synden, avlegge all bevisst synd, om Kristi dyder, om Åndens frukter.

Om begynnelsesgrunnene og bisakene, f. eks. om dåp, brødsbrytelse, nådegaver og mange andre ting, står det i mange av brevene ikke ett eneste ord. Alt i alt finner vi bare noen få ord om noe som helst annet enn selve livet.

Men disse få ord om alt det andre, som også hører med til kristendommen, er dog tilstrekkelig. Hva man alltid trenger til å høre, hva det aldri kan bli for meget av, det er Livets ord, lys over Livet, formaning til å tro på det og søke det av hele sitt hjerte, bestyrkelse i troen på seier, forsikring om at det absolutt skal lykkes når man gir seg helt, når man oppfyller betingelsene og tror av hele sitt hjerte, og en uavlatelig oppglødning til å jage etter alle Kristi dyder, samt alvorlige formaninger til å sky synden under alle former og skikkelser.

Motto: Heller dø enn å synde!

I ett av Paulus’ brever skriver han 78 ganger om gudslivet, og 36 ganger personlig vidnesbyrd om dette nye liv som Gud har virket i ham, og mangfoldige formaninger til å søke dette liv.

I den alminnelige religiøse forkynnelse eksisterer det nesten ikke formaninger til Guds folk, dessverre! Og dette har sine «gode» grunner. Man tror nemlig ikke på at det hjelper noe som helst. Det er et utslag av vantro. Dessuten er det jo ingen mening i å formane andre til noe man ikke selv lever. Hadde man virkelig selv trodd på et seirende liv, slik at man også hadde fått del i det, da hadde man selvfølgelig forkynt dette tydelig og klart med stor glød.

Analysen viser tydelig hvorledes apostlene levde, hva de trodde, hva de anså som det store og herlige, og hvilken tro og hvilket håp de hadde for de andre og fremfor alt hvilken kjærlighet de hadde til sjelene.

La oss vandre i deres fotspor, slik som Paulus formaner oss til å gjøre!

Den alminnelige forkynnelse dreier seg praktisk talt utelukkende om begynnelsesgrunnene og alle bisakene.

Analysen viser også at en av de nest viktigste ting som lå apostlene på hjertet, var å advare mot dårlige og falske forkynnere. Og når vi tenker etter, er dette selvfølgelig. Det er nemlig den negative side av selve saken: Ekte gudsliv, virkelig nytt liv i alle detaljer. Falsk frihet er et bedrag. Det snyter menneskene for det sanne liv.

Hvor herlig! Hvilken nåde og hjelp! at vi har disse ekte apostlers brev! Om vi da oppriktig vil, får vi grei beskjed, ved å gi nøye akt på og tenke over hva de har skrevet.

Gjør dette, mine elskede og dyrebare venner!