Nedlagt hjelp hos en helt

Nedlagt hjelp hos en helt.

«Dengang talte du i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har opphøyet en ung mann av folket.» Sal. 89, 20.

De fromme hellige fikk i profetisk syn se den hjelp som var nedlagt for oss i Kristus, og de spådde om den nåde som vi skulle få. 1. Pet. 1, 10.

Når Gud har nedlagt hjelp for oss, så er det også hjelp som rekker til, så vi kan leve et liv som er verdig for sønner og døtre av Herren, den Allmektige. 2. Kor. 6, 17—18.

Jesus var en ung mann av folket, han måtte i alle ting bli sine brødre lik, Hebr. 2, 17, men nettopp der viste han seg som helt, en helt som er høyt opphøyet over alle andre helter. Han er den førstefødte blant mange brødre, Rom. 8, 29, og i alle deler den ypperste. Kol. 1, 18.

Kristus har en hel skare av ypperlige brødre, i sannhet virkelige helter med samme Ånd og hjertelag som han selv. Han har gjort alt for å få dem mest mulig lik seg i liv og vesen, og han skammer seg ikke for å kalle dem brødre. Hebr. 2, 11. De har alle vært ypperlige helter i å ofre seg og fornedre seg, men de nådde aldri det mål av fornedrelse og offer som Jesus. 1. Tim. 6, 16. De led urett med glede, men ikke i den grad som Jesus. De fornektet seg selv, men aldri til fullkommenhet som deres ypperste broder. I livets mangehånde fristelser og prøver har de seiret likesom han har seiret, og de får derfor plass sammen med ham på hans trone, Åp. 3, 21, men de har ikke seiret i den grad fra begynnelsen til slutt og nådd fullendelsen som han. I de dødes oppstandelse er Kristus som solen og hans medbrødre som mindre soler og blinkende stjerner. 1. Kor. 15, 41—42, Matt. 13, 43.

Det oppstår ikke helter uten der hvor det er ekstra store vanskeligheter. Menneskehetens store vanskelighet er at vi har et kjød hvorfra vi blir fristet til det onde. Dette kjød kunne ingen av heltene i den gamle pakt beseire. Loven sto også maktesløs overfor dette kjød. Rom. 8, 3. Hele menneskeheten hadde gått fortapt om ikke Jesus, helten over alle helter hadde iført seg kjød og blod som oss og beseiret alt det som bodde i kjødet til fullkommenhet. Ble han derved uren? Nei og atter nei! Man besmitter seg ikke med det man hater, fordømmer og beseirer til det ytterste.

Midt i det han ble gjort til synd for oss, og synden ble fordømt i hans kjød, Rom. 8, 3, så var hans hjerte og sinn fullkomment rent hele livet igjennom. Denne hjertets renhet er det nu også mulig for oss å bevare ved hans store kraft og hjelp. Han er en mester i å hjelpe. Es. 63, 1 (Tysk overs.). Han vil ikke være en helt alene, men vil hjelpe oss frem til å bli verdige helter og brødre sammen med seg i all evighet. Det hadde ikke vært så stort for ham å stå alene som den store helt, sammen med en flokk små barn som ikke var vokset opp til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde. Ef. 4, 3.

Etter kjødet er Jesus kommet av Davids ætt. Rom. 1, 3. Han ble unnfanget ved den Hellige Ånd og født av jomfru Maria. I den Ånd han hadde fra sin himmelske Far, stred han en tapper og mandig kamp mot det Davids-kjødet han frivillig hadde iført seg for vår skyld, og mot kjødet hos sin mor, sine disipler og overalt hvor han møtte det. At det ikke var en lett kamp, kan vi se av Hebr. 5, 7.

Den samme mandige fasthet i vår kamp mot kjødet, må vi ha og vise som hans sanne etterfølgere. Vi skal være faste i troen, faste og urokkelige i kampen mot vårt eget kjød, så vi ikke gir etter det minste for de mangehånde fristelser som kommer derfra, faste i kjærlighet, rettferdighet, sannhet og godhet inntil enden. Vi får da del i guddommelig natur, 2. Pet. 1, 4, og blir sammen med Jesus opphøyet av folket.

Disse helter skal sammen med Kristus komme ned når all ugudelighet skal tilintetgjøres ved Harmageddon og tusenårsriket bli opprettet. «Dit la du, Herre, dine helter stige ned!» Joel 3, 16, Åp. 19, 11—21.