La det bli hørt! Ja, like til jordens ende!

La det bli hørt! Ja, like til jordens ende!

Ja, forkynn det med jubellyd! Hva er det vi skal forkynne med jubellyd like til jordens ende? Det gode og glade budskap! Og hvori består så dette gode og glade budskap? Nettopp deri at det som aldri før har lykkes, nu skal lykkes fullt ut, nemlig å overvinne all bevisst synd, alt det vi før har ligget under for. Dette er Jesu Kristi sanne evangelium. Og det viser seg her, i dette avsnitt, at det allerede i den gamle pakts tid er forkynt noe som står i full harmoni med dette.

Ved å oppfylle den ene betingelse: å akte på Guds bud (ha sin levende interesse i å lære dem å kjenne, for å leve etter dem), skulle disse tre løfter bli oppfylt for dem:

Dette var allerede den gangen misjonsbefalingen. Dette skulle de forkynne med jubellyd like til jordens ende.

Hva var det de skulle juble over? At det skulle lykkes, at det skulle gå slik! Og dette er virkelig noe å forkynne, og juble over! Eller hva mener I, mine kjære venner?

Ved Guds store nåde og vise styrelse er dette nu blitt kolossalt aktuelt for oss alle. En mann skal en gang ha uttalt: «La de unge lære språk! Det er ikke godt å vite hvor Gud vil sende dem hen.» Og befalingen lyder jo: «like til jordens ende!» Og siden nu jorden er rund, er jordens ende alle vegne!

Derfor, mine elskede brødre, lær språk og gjør eder rede! Gi eder helt! Og bevis dette ved handling! Nu er det ikke tid til å nyte livet, men til å tjene og gi sitt liv. Vi kommer tidsnok til dette å nyte livet. Det skal vi gjøre etter endt strid, gjennom evigheters evighet, der hvor vi ikke mer har noe som skal fornektes.

Men det er ikke tilrådelig å forkynne noe man ikke har levende tro på og noe man ikke selv har smakt.

Derfor, begynn i «Jerusalem», d.v.s. i ditt hjem og på ditt hjemsted, der hvor du nu er, så Gud eventuelt kan få brukt deg et eller annet sted ute i verden, ved en av jordens mange ender. Viserne peker nu i mange forskjellige retninger. Våk og be!