Vingården

Vingården.

«Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn ....» Matt. 20, 8.

Tiden går fort! Det er snart aften og lønningsdag for vårt liv. Dagen som skal åpenbares med ild og prøve enhvers verk, er nær. Vi har velsignede løfter og forjettelser for vår arbeidsdag, og bl. a. heter det at dersom vi lider i kjødet, skal vi bli ferdig med synden, 1. Pet. 4, 1, og såfremt vi lider med ham, skal vi herliggjøres med ham og arve med ham. Rom. 8, 17. — Etter en slik livsinnsats kan man med stor frimodighet gå lønningsdagen imøte.

I denne lignelsen om arbeiderne i vingården, var det arbeidere som intet hadde fått utført av det som skaper livsforvandling og gir medarverrett til Kristi arv. Deres arbeide for Gud hadde vært menneskelig og sjelisk. Det hadde nok ikke manglet på mange og gode gjerninger gjennom møye og strid, men på lønningsdagen var de ikke mere frelst enn at de tenkte på å få mere enn de andre, og deres øye var ondt.

Istedenfor å være ferdig med synden og fylt med rettferdighets frukt i hundre fold, så sto de der med et livsresultat som trengte syndenes forlatelse.

Det fører en vei ut fra synden og naturen, Jesu vei, den går gjennom bønn og nødrop. Det er snart aften for oss! Er vi frelst slik at vi kjenner vi har synden under fot og har del i arven og lønnen?

«Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg, vær derfor nidkjær og omvend deg!» Åp. 3, 19. Det gjelder å kjenne sin nød slik at det virker nidkjærhet til omvendelse. Det er også godt å få hjelp av gudfryktige personer i kampen. Jak. 5, 16. En må ikke gi seg før det blir omvendelse fra synden. Det gjelder livet!

Det er fortalt om en katolsk prest at han istedenfor å tilsi syndenes forlatelse for alle syndene over ett, så opplyste han fra prekestolen om søndagen at mandag kunne alle som var tyver komme å bekjenne sine synder og få syndenes forlatelse, tirsdag alle som var horkarle, onsdag alle løgnere osv. Resultatet ble at det ikke kom en.

Det blir ikke noen frelse ifra synden før en trenger seg frem, skiller seg ut fra mennesker og forhold, erkjenner og bekjenner sin synd.

Det må være uendelig trist etter en arbeidsdag for Gud å stå ribbet og bar for alt det som består i Guds ild. Ens menneskelige natur er ikke hengitt i Kristi død. Det hadde ikke gått opp for dem før det var for sent at en kan bli ferdig med synden.

Må Gud hjelpe oss til å våke, be og ta det alvorlig.