Rettferdighet

Rettferdighet.

«Dersom I vet at han er rettferdig, så skjønner I at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.» 1. Joh. 2, 29. «På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes, hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud.» 3, 10.

Det nye liv er et rettferdig liv i tanker, ord og gjerninger. Dersom ikke rettferdigheten kommer frem på alle våre veier, så er det heller ikke noe nytt liv.

Som naturlige mennesker er ingen av oss rettferdige inn for Gud. Vi blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Rom. 3, 10 og 24. Men om vi er rettferdiggjort og har fått fred med Gud, så har vi ikke dermed all den rettferdighet og fred som bor i Gud. Salige er vi, sier Jesus, om vi hungrer og tørster etter denne rettferdighet, og da skal vi mettes. Matt. 5, 6. Vi får da også den Hellige Ånd som er læreren til rettferdighet. Joel 2, 23. Tar vi imot undervisning fra denne lærer, så skal vi i sannhet lære hva det vil si å være rettferdig.

Som regel har man bare et svært overfladisk begrep om hva rettferdighet er. De fleste regner seg for å være absolutt rettferdige, når de er noenlunde rettferdige i pengesaker. Men skulle noen dra deres rettferdighet i tvil, så blir de fornærmet, og det onde kommer frem. Denslags rettferdighet er bare hø, halm og strå. Den rettferdighet som lider urett med glede, er av Gud. En regner da seg selv som en forbannet ting som ikke er et ord verdt, og det er rettferdig. Har vi det slik, så kan vi ikke annet enn få det i sannhet som det står i Ordspr. 4, 18: «Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag».

Læreren til rettferdighet underviser oss fra morgen til kveld om hvordan vi skal glemme oss selv og leve for andre. Vi føres derved stadig inn i et rikere og lykkeligere liv. «Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem, din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.» Es. 58, 8.

Gud har alltid gitt nøye akt på menneskene, og når han skulle nevne navnet på noen rettferdige, så ble det Noah, Daniel og Job. Esek. 14, 14.

Om Noah står det at han var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige. 1. Mos. 6, 9. «Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt.» 7, 1. Når Kristus kommer igjen, vil han hente de som er rettferdige og ulastelige blant sine samtidige. Fil. 2, 15. De finner nåde for hans øyne likesom Noah fant nåde.

Job som var en av de tre mest rettferdige, kan vi lese om i Jobs bok 29. kap. Når Job gikk opp til porten i byen og inntok sitt sete på torvet, da dro de unge seg unna i dyp respekt, og de gråhårede reiste seg. De hadde den største ærefrykt for Job p. gr. a. hans rettferdige liv. Han berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde. Han fikk enkens hjerte til å juble. Han kledde seg i rettferdighet, og den oppslo sin bolig i ham, og rettsinn bar han som kappe og hue. Han var øyne for den blinde og føtter for den halte. En far var han for de fattige, og han gransket ukjente folks sak for om mulig å komme noen til hjelp. Han smilte til de motløse, og hans åsyns lys kunne de ikke formørke. — Det er et godt tegn på rettferdighet i dyp og vid forstand. Han satt iblant dem som en høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.

«Lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.» Ordspr. 9, 9. Deres hunger og tørst etter å lære Guds rettferdige lover å kjenne, driver dem frem til Guds visdom og kunnskap. «Syv ganger om dagen har jeg prist deg for din rettferdighets lover», står det i Sal. 119, 164.

Denne kjærlighet til rettferdighetens lover må vi ha, om de skal bli åpenbart for oss. Uten kjennskap til disse er det umulig å ferdes rett i den levende Guds menighet. Vi er skyldige til å elske hverandre likesom Kristus elsket oss. Ja, her kommer vi til rettferdigheten på høyeste plan. Denne rettferdighet fører til fullkommen enhet og broderkjærlighet. Vi står også i gjeld til alle mennesker, og er skyldige til å takke og be for dem.

Paulus formaner Timoteus til å jage etter rettferdighet. 2. Tim. 2, 22. Må også vi være med i dette jag etter rettferdigheten som gjennomtrenger alt. Guds rike består i rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd. Rom. 14, 17. Alt i Guds rike består i rettferdighet, så vi kan jage, løpe, hungre og tørste så lenge vi lever. Paulus fullendte sitt løp i rettferdighet, og rettferdighetens krans lå rede for ham. 2. Tim. 4, 8.

De som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid. Dan. 12, 3. De rettferdige skal skinne som solen i sin Faders rike, sier Jesus. Matt. 13, 43. Herren gjengjelder oss etter vår rettferdighet. Sal. 18, 21.

På den dag Herren skaper skal vi atter se forskjell på den rettferdige og den ugudelige. Da skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger, og de gudfryktige skal hoppe som gjøkalver. Mal. 3, 18 og 4, 10.

Opprykkelsen blir også kaldt for de rettferdiges oppstandelse, Luk. 14, 14, og brudedrakten er de helliges rettferdige gjerninger. Åp. 19, 8. «Lat opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.» Es. 26, 2.

«Velsignelser kommer over den rettferdiges hode.» Ordspr. 10, 6. «Den rettferdiges minne lever i velsignelse.» V. 7. «Den rettferdiges munn er en livsens kilde.» V. 11. «Den rettferdige har en evig grunnvoll.» V. 25. «De rettferdige har glede i vente.» V. 28. «De rettferdige skal aldri rokkes.» V. 30. «De rettferdiges hus står fast.» 12, 7. «De rettferdige tenker bare på det som rett er.» V. 5. «De rettferdiges rot rokkes ikke.» V. 3. «De rettferdige gir Gud fast rot.» V. 12. «Det rammer ikke den rettferdige noe ondt.» V. 21. «Den rettferdige veileder sin neste.» V. 26. «Den rettferdige hater løgnaktige ord.» 13, 5. «De rettferdiges lys skinner lystelig.» V. 9.

«Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!» 2. Tim. 2, 19.

Må Gud gi oss rik nåde nu i den siste tid, så vi av hele vårt hjerte og med glede kan hengi oss til rettferdighet på alle våre veier. Vi lever i den tid da urettferdighet har tatt overhånd og kjærligheten er blitt kald hos de fleste. Det er et jag etter de materielle goder, etter alt som er stort, fint og moderne. — Det reklameres med en mengde saker som en kan få inn i sitt hjem ved bare å betale et lite kontantbeløp, og så resten på avbetaling. Disse rester kan bli temmelig drøye, kanskje langt drøyere enn i det begjærlige øyeblikk. En blir surret inn og fullstendig bundet som en arbeidstrell, for å få betalt alt dette som man kanskje godt kunne ha klart seg uten. En er ikke fri med det man har til å tjene Gud etter rettferdighetens lover. Å kjøpe minst mulig til seg selv og kontant, er det fullkomne. En har da anledning til ved den urette mammon å vinne seg venner i de himmelske boliger og øke sin kapital der.

La oss være tro i smått og stort. Har vi kjøpt noe, og vi da skynder oss å betale det med glede, så har vi gjort en ringe begynnelse på rettferdighetens vei, og den er ikke å forakte.

«I har ikke talt rett om meg, som min tjener Job,» sa Gud. Job. 42, 7. Hvorledes kan man bli motløs, bekymret og kanskje ha tanker om å gi opp, dersom man tenker og taler rett om Gud? Har han ikke all makt i himmel og på jord, og er ikke hans vei fullkommen? Tviler vi på hans rettferdige styrelse med oss? Tror du kanskje at når det gjelder deg, så har han gått utenom sine rettferdige og guddommelige lover? Nei, aldri har han feilet i avgjørelsen. La oss i dyp takknemlighet og ydmykhet gi Gud rett i hans vise og gode behandling med oss. Alt hva han gjør er rettferdig og såre godt. Han er rettferdighetens konge. Han styrker og hjelper oss etter sine rettferdige lover, alt etter som vår oppriktige trang står til gudsfrykt.

«Si om den rettferdige at det går ham godt!» Es. 3, 10. Den rettferdige Gud skal sørge for det. Hele Skriften er full av forjettelser for de rettferdige.

Rettferdighet, fred og glede, hører alltid sammen, og Jesus ble salvet med gledens olje fremfor sine medbrødre, fordi han elsket rett og hatet urett. Hebr. 1, 9.

«La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort.» Åp. 22, 11.