De vidunderlige, skarpe og lærerike brev til de syv menigheter

De vidunderlige, skarpe og lærerike brev til de syv menigheter.

Forts. fra forr. nr.

Lederen i Smyrna, 2, 8—11, var ulastelig, likeså de som fulgte ham! Han var fattig i ånden, og rik i Gud. Han utholdt store trengsler og spott fra slike som sa seg å være ekte brødre, men ikke var det. Og dog var han forblitt i den første kjærlighets inderlighet og ømme varme.

Å seire for ham, bestod utelukkende deri at han forble tro i alt det gode han hadde inntil døden.

Herlige menighet, ren og god og ulastelig! Rik i Gud — i sannhet!

Lederen i Pergamum, 2, 12—17, var også meget rosverdig. Satan hadde sin trone — sin sterke virksomhet — der hvor denne menighet var. Ja, en trofast Herrens tjener var også blitt drept der. Men tross dette hadde lederen av menigheten der ikke fornektet sin tro eller Jesu navn.

På hans personlige liv var det intet å laste, men hva tjenesten angikk, var han for svak, idet han tillot flere i menigheten å holde fast ved Bileams lære, og andre holdt seg til Nikolaittenes lære, som Herren selv hatet. —

Å la det passere som Jesus hater, det er ingen bagatell! Derfor ble det sagt til ham: Omvend deg! Det ble ikke sagt at han skulle omvende de andre, men han skulle selv omvende seg fra sin jammerlige svakhet. —

Det å seire betød for ham å bli sterk i Herren, sin Gud, så han kunne få slutt på disse usunne villfarelser i menigheten. Enten villfarelsene ut av de betreffende, eller disse sjeler ut av menigheten.

Ja, hvilken herlig seier det ville ha blitt, og hvilken velsignelse for hele menigheten! — — —

Den alminnelige vrangforestilling av Guds kjærlighet er meget utbredt, og sitter temmelig fast. For denne vrangforestilling er det helt ukjent at Jesus hater synd under alle former og skikkelser.

Av disse 7 brever fra Himmelen, kan vi lære Guds kjærlighet å kjenne slik som den er. — — — Den taler f. eks. slik: «vil jeg snart komme og krige mot dem med min munns sverd», 2, 16.

Lederen i Tyatira fikk et enestående godt vidnesbyrd for sitt personlige liv, men i tjenesten var han også altfor svak, som så mange andre bra ledere har vært. Dette er et utpreget bemerkelsesverdig punkt!!! Måtte enhver legge seg dette på hjertet! — — —

Det er i høy grad å ønske at alle måtte kunne få det samme skussmål for sitt liv som lederen i Tyatira fikk: Jeg vet om din kjærlighet, og din tjeneste, og din tro, og din tålmodighet, og at dine siste gjerninger er flere enn de første!

Kjærligheten og de derav følgende gjerninger hadde øket! Den var i tiltagende!

Og til tross for dette var han så elendig svak at han lot kvinnen Jesabel råde, enda han visste hvor usunn hennes virksomhet var! Nesten uforståelig!

Å seire for denne leder, det var å sette Jesabel på plass, å sette en stopper for hennes usunne, skadelige virksomhet. Det er jo i det hele tatt stikk imot Guds ord å la en kvinne råde i menigheten. Og dette bedrøvelige misgrep ser vi også rundt om i våre dager. — Men i denne menighet var det også noen som hadde holdt seg rene fra, og upåvirket av, Jesabel. De ble fullt ut godtatt av ham som har øyne som ildsluer. Hvor trøstefullt!!! — — Å holde fast ved Herrens gjerninger, det er bl. a. å være sterk og uforferdet.

Og kunne han nu bli sterk og mandig og sette Jesabel på plass, skulle han senere få styre hedningene med jernstav!

Betenk dette siste! for det ligger nok utenfor den alminnelige tankegang. — —

Den som har øre, står det. Ja, hvem har vel øre for noe slikt???

Forts.