Det er hodet som føyer oss sammen

Det er hodet som føyer oss sammen.

«Det er et troverdig ord, for er vi død med ham, skal vi og leve med ham.» 2. Tim. 2, 11. Rom. 6, 8.

Å leve med Jesus betyr å ha samfunn med ham. Det kan man ikke få uten å dø med ham. Å dø, det betyr å oppgi alle sine krav. Da Jesus kom, kom han ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv.

Vi ser i det naturlige, når et menneske dør, da opphører alle krav. Jesu liv var å tjene. Er vi død med ham — har vi oppgitt alle krav — da skal vi og leve med ham. Da har vi samfunn med ham.

«Akitofel var kongens rådgiver, og arkitten Husai var kongens venn.» 1. Krøn. 27, 33.

Det var en veldig forskjell på disse to. Akitofel var så vis i sine råd at når de adspurte ham, var det som om de hadde adspurt Herren. Men han levde ikke med David. Han var i tjeneste, men han hadde ikke det indre samfunn med David. Tross sin visdom ble han en selvmorder.

Husai derimot var kongens venn. Der var det et helt annet forhold.

Slik kan mange tjene Gud. De kan være veldig begavet, og Gud kan også bruke dem, men midt idet de ofrer seg for å tjene Gud, kan de søke sitt eget. Paulus sier om alle dem han hadde hos seg, med unntagelse av Timoteus, at de alle søkte sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til. Fil. 2, 19—21.

Man må være død med Jesus for å kunne leve med ham. Her har vi grunnen til at så mange som skal tjene Gud, organiserer kristelige partier i stedet for å bygge menigheten som et legeme. Mange ofrer sine midler, krefter og begavelse i tjeneste for Gud, men de er ikke død med Jesus, og derfor blir de ikke lemmer på hans legeme. Vi leser om slike i Kol. 2, 18—23.

«La ingen frarøve eder kampprisen, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn og ikke holder fast ved hodet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføyet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst.»

Slike finner på meget som har ord for visdom, men er selvvalgt dyrkelse. De kan også mishandle legemet sitt. De blir oppblåst. Det viser at midt i all denne oppofrelse søker de sitt eget. De holder ikke fast ved hodet. Det blir menneskeverk alt sammen, partier og strid.

Jesus er bare hode for den som er død med ham, og bare dem kan han føye sammen til legeme. Bare gjennom dem kan han virke så de knyttes sammen i tjenesten og vokser legemets vekst. Ef. 4, 15—16. Det blir å leve med ham her og i all evighet. Betingelsen for å leve med ham er å dø med ham, og alle de får samfunn med hverandre likesom Faderen og Sønnen har samfunn. Alt annet er menneskeverk og bedrag.