Om det innbyrdes forhold

Om det innbyrdes forhold.

Hvem kan til fulle forstå hvilken kolossal betydning den enkelte bror og søster har for de andre? — Vi trenger åpenbaring fra Gud om dette, så vi kan forstå hva vi har i hverandre.

Særlig hvor man kjenner hverandre særlig godt «etter kjødet», er det lett, delvis eller helt, å miste forståelsen av hva de andre betyr for en, hva de alle betyr for en. Der kommer nemlig den enkeltes særpreg og egenart så tydelig for dagen, hvorved også mange prøvelser oppstår, og man kan, ved mangel på gudsfrykt, etterhvert miste synet for hva ens neste betyr for en, ja, kanskje til og med ovenfor den som betyr aller mest for en!!

En dag blir sannheten om var takknemlighetsgjeld til fulle åpenbart for oss. Det skulle være sørgelig da å matte stå fortvilet, rødmende av skam over å ha betalt så forsvinnende lite eller kanskje absolutt ingen ting på denne store gjeld. O, at vi nå kunne få åpnede øyne, så vi riktig kan lære å verdsette vår neste og ære de andre nå mens vi lever og vår neste lever, mens mannen lever, mens hustruen lever, mens foreldrene lever, mens barna lever, mens hver bror og søster lever. En kort tid har vi hverandre, og så er alle anledninger forbi.

Om Jesu brødre står det i Joh. 7, 5: «For heller ikke hans brødre trodde på ham.» De klarte ikke å se hva de hadde i Jesus, i ham som åpenbarte Gud på jorden, i ham som betød alt, ikke bare for sine brødre, men og for den hele verden. Tenk, så tilklint kan øynene være! Hvordan er det med oss?