Å tåle

Å tåle.

Når det er tale om å tåle, så tenker man naturlig på å tåle ondt, og det skal jo noe til. Det skal tro og kjærlighet til for å tåle ondt, men det skal tro til å tåle godt også. Det ser vi da Jesus talte til de jøder som var kommet til tro på ham.

Jesus gjorde store tegn og undergjerninger, og talte om sitt forhold til Faderen, og mange trodde på ham. Det var jo hva Jesus ønsket, og han ville derfor føre dem videre inn i troen, og sa dem hva de hadde å gjøre nu. Det oppfattet jødene som om han angrep dem, og de begynte å forsvare seg selv for ham. Og da han talte videre til dem, fortsatte de å forsvare seg. Jesus sa da til dem: Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord. Joh. 8, 30—43.

Guds ord er en frifinnelsesdom for menneskets ånd, Rom. 5, 16, og Gud attrår menneskets ånd med nidkjærhet, for av den kan han gjøre en ny skapning. Jak. 4, 5.

Menneskets kjød, derimot, er i Kristus dømt til døden, fordi det ikke er Guds lov lydig, og kan heller ikke være det. Kjødets attrå er fiendskap mot Gud, og de som er i kjødet kan ikke tekkes Gud. Rom. 8, 7—8.

I første rekke er det noen som kaller seg troende, men som ikke tåler å høre ordet forkynt slik som vi har det i Skriften. De forvrenger ordets mening for å kunne «tåle» å høre det.

I annen rekke kommer de som hører ordet og tåler det, men ikke gjør seg bruk av det til frelse, som Guds tanke var.

«Og jeg, brødre, kunne ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Jeg ga eder melk å drikke og ikke fast føde, for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu. I er jo ennu kjødelige.» 1. Kor. 3, 1—3.

Dette er jo, om det går godt, bare en forbigående stilling, til man ved Guds nåde kommer dit at en tåler fast føde m. m.

I tredje rekke kommer de som har valgt å følge Kristus, som i tro har tatt imot Guds ords løfter om å bli ham lik, og som derfor lar seg drive av Ånden.

«Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre, om noen har klagemål mot noen, som Kristus har tilgitt eder, således og I! Men over alt dette ikle eder kjærligheten som er fullkommenhetens sambånd.» Kol. 3, 12—14.

Med denne kledning kan vi med glede tåle og tilgi hverandre og alle. Kjærligheten tåler alt!

Vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene, den som ikke elsker, blir i døden. 1. Joh. 3, 14.

Vi kan si: Tål eders fiender, tål de som forbanner eder og hater og forfølger eder. Matt. 5, 44. At vi ved Guds nåde er reddet fra galskapen, skal ikke gjøre oss til dommere over den som ikke har smakt Guds frelse og godhet, men tvertimot: elske, velsigne og gjøre vel mot dem alle, med glede og av hjertet.

Forat I kan bli eders himmelske Faders barn, for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige, v. 45.