Livet - det evige

Livet — det evige.

«I ham var liv, og livet var menneskenes lys.» Joh. 1, 4. Et naturlig menneske lever i døden. Uten frelse går man en evig død i møte, fordi man er underlagt synden, og syndens lønn er døden. Det hviler en fordømmelse over hvert menneske, for syndens skyld. Derfor brakte Jesus frelse fra synden og døden for alle som tror. Ja, ikke bare det, men han kom med livet, og livet var menneskenes lys. Han tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet. 2. Tim. 1, 10.

Å leve og vandre i Ånden og ikke gjøre synd, det er livet. Jesus ble fristet av djevelen, men han sto i fristelsen og overvant ham uten på noen måte å bli smittet av synden. Derfor kunne han være Guds offerlam, og tilgi alle mennesker deres synder, ved troen, og tillike ble han alles forløper.

For dommen ble til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld. For likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet. Rom. 5, 16 og 19.

Menneskene sitter i syndens fengsel, men Jesus kan sette fangene fri. Om de religiøse predikanter sier at man ikke kan komme ut av syndens fangenskap og herredømme, så har allikevel Jesus kjøpt menneskene fri og betalt prisen, så hverken Satan eller makter eller predikanter kan hindre det, når mennesket tror Ordet. Hemmeligheten her er, at man må regne med Guds kraft og ikke med egen kraft.

For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene. Jesus Kristus.

Altså: Likesom éns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, således ble også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. Rom. 5, 17—18.

De som får nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom, hvem er de? De som er trett av syndens herredømme og som tror at Gud er mektig til å fri dem ut av synden, og gi dem evig liv i Jesus Kristus. De skal leve og herske ved ham, og ikke ligge under for synd i noen form, eller være dens slave.

De fleste som har navn av troende, tror ikke på Guds ord, og er derfor ikke lydige mot Ordet, og får derfor heller ikke del i løftene.

For det må stå fast, at det er i dette liv vi skal frelses fra syndens makt og herredømme, og få del i livet som er blitt åpenbart for oss ved evangeliet.

Og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vidner og forkynner eder livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss. 1. Joh. 1, 2.

Man kan høre: «Intet menneske kan med oppbydelse av all sin kraft leve uten å synde». Det er jo sant at vår egen makt duger ikke. Men det er vel heller ikke det Gud har ment? Om du da sier at Guds kraft er ute av stand til å føre deg ut av syndens makt, så taler du mot Guds ord, og mener at du vet det bedre enn Han. Jesus kom jo for å frelse sitt folk fra deres synder. Matt. 1, 21.

Man må ikke la livet som troende bli bare en tale om det som de første kristne eide, og glede seg over det, men en selv må komme til å herske over synden. Man må se å komme frem til tro på alle de velsignede Guds ord, som taler tydelig om herlig seier i livet.