Stevnereferat: Påske 1959 - Oslo

Påskestevnet i Oslo.

Turnhallen i Oslo var fullsatt av venner, og vi hadde noen velsignede dager. Guds ord ble oss til mektig oppbyggelse.

Br. Aslaksen begynte med Joh. 12, 31: «Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut.»

Hele Jesu liv var en hellig krig mot denne verdens fyrste, og på korset ble Satans makt fullstendig knust. «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset.» Kol. 2, 15.

Han kjempet denne blodige kamp for å frigjøre oss. Ved en levende tro på å være korsfestet med Kristus, er Satans ledelse og makt også knust i vårt liv.

Vi tilhører med rette Kristus, han som har kjøpt oss med sitt blod. Denne rett må vi fastholde og forsvare. Vi får kraft til å kaste Satan ut og knuse hans makt under våre føtter. Rom. 16, 20.

Jesu navn er Trofast og Sanndru, men djevelens navn er Satan, løgneren, anklageren, forføreren, den gamle slange, den onde, osv. Når vi fast i troen fastholder vår rett overfor anklageren og løgneren Satan, kan han ikke røre oss. «Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder.» Jak. 4, 7. «Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke, men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke.» 1. Joh. 5, 18.

Vi skal stå djevelen hardt imot, faste i troen. Vi skal ikke høre på ham, han har aldri rett. Før Jesus hadde beseiret ham, hadde han rett i sine anklager, men ikke nu lenger. Satan, våre brødres anklager, ble kastet ned fra himmelen, og Jesus, vår forbeder, tok plassen isteden. Jesus renset himmelen med sitt blod. Hebr. 9, 23. Djevelen og de onde engler skal aldri i evighet mere få trenge inn der. Slik må det også være med vårt rensede hjerte. Djevelen skal aldri mere få trenge inn der. Hans makt og ledelse over oss er for evig slutt.

«Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: Fra nu av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.» Åp. 12, 10.

Med høy røst skal også vi bekjenne oss til Jesus Kristus og til hans rikes makt. Det nytter ikke med noe svakhet og pusleri i kampen mot Satan. Der må det være fasthet og kraft. Jesus talte med kraft og myndighet og ikke som de skriftlærde.

«Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vidnet, og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.»

Jesus har kjøpt hele akeren, hele verden med sitt blod, men vi må bekjenne oss til ham. Vi må tro med hjertet og bekjenne med munnen, om vi skal bli frelst. Rom. 10, 10. Vi skal bekjenne Jesus som herre i vårt liv under alle forhold. De motløse har vært ettergivende for Satan og hørt på ham. Vi skal være kraftig avvisende både når Satan kommer som vår anklager og som våre brødres anklager.

Jesus er lysets fyrste og gjør det alltid lyst, godt og håpefullt for oss. Satan er mørkets fyrste og gjør det mørkt og umulig for oss. La oss gi ham krigserklæring! Vi kan aldri beseire ham på hans eget område i mørket. Vandrer vi i lyset med et rent hjerte, har vi intet å frykte. Gud er da for oss og hvem kan da være imot oss?!

Hvem er du som anklager Guds utvalgte som skal leve og regjere med Kristus i all evighet? Guds dom vil ramme alle slike.

Var strid er ingen trelldom. Vi har fått den samme Ånd som Jesus hadde, og derfor kan vi også i sannhet være hans etterfølgere i striden. Er vi lydige mot den Hellige Ånd, så fører den oss til all godhet og herlighet som er utsett for oss.

For hver synd vi har begått, er vi skyldige til døden. Hvor stort er det ikke da med forsoningen! Han tok vårt skyldbrev og naglet det til korset. Vi er frikjøpt fra syndens og Satans makt, og i denne frihet skal vi forbli. Vi har all grunn til å høylove og prise Jesu navn til alle tider. Den som er tilgitt meget, elsker meget, og er i stand til å tilgi alle mennesker, hva ondt det måtte være, så lenge en lever.

Før virket syndens og dødens lover, da var det en virksomhet i vrede, utakknemlighet og alt det som ondt var. Nu virker Åndens lover med alt det gode og herlige som de frembringer. Tenk hvilken herlighet når f. eks. 50 brødre har stengt Satan ute så det ikke kommer et fnugg av ondt imellom. Jesus bad at disiplene måtte være fullkomment til ett så han kunne åpenbare sin herlighet iblant dem.

Alt ondt og godt har sin ringe begynnelse. Kain ga avind rom i sitt hjerte helt til han gikk til den forferdelige handling å slå sin bror ihjel. Korintierne hadde alle Åndens nådegaver, men de ga rom for avind og strid.

Rom. 8, 17—18. Vi skal arve Gud. Hans rikdom er testamentert oss. Har vi en levende tro på dette, kan det ikke annet enn å gjøre en kraftig virkning i hele vårt liv. Vi vil da gjøre oss bruk av denne rikdom og øse ut over våre medmennesker en overstrømmende fylde av kjærlighet og godhet. Tro og virkelighet er det samme. Tror jeg, så har jeg det. Troen regner med Guds kraft til å bære byrder og til å lide urett med glede.

Rike folk bruker ofte uttrykket: «Har ikke råd.» De har sine penger i banken, og disse vil de ikke røre. Slik har de fleste kraften og kjærligheten låst fast i Gud. Vi har alt i Kristus, sier de, men i praksis viser det seg at de er svært fattige på all denne rikdom. Det gjelder å ta mest mulig ut av den himmelske banken og også av de andre, og bruke det mest mulig mens vi har anledninger til det.

Det er ikke alle som er arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, står det i Rom. 8, 17. Det er de som gir seg helt til Kristus og følger ham i troskap på korsets og selvfornektelsens vei inntil enden. De er tro i fornedrelsen og vanæren, og de skal med rette opphøyes og dele herligheten med ham.

«Likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.» 1. Kor. 10, 33.

Paulus tenkte ikke på sitt eget gagn. I svensk overs. står det at han i alle stykker føyde seg etter alle. Vi skal ikke bare bøye oss for Gud, men også for mennesker. Her oppstår store vanskeligheter for de fleste. De har åndelig talt både gikt og isjias og er temmelig stive og ubøyelige. Men i 1. Kor. 10, 33 har vi en god kuranstalt vi kan bli fullstendig helbredet, så vi omsider kan bøye oss med letthet og glede på løpende bånd så dypt og ofte det trenges. Vi blir så myke og lette at vi kan hoppe som gjøkalver. Mal. 4, 2. På denne kuranstalten er det så få at det bestandig er god plass. Den Hellige Ånd tar seg av arbeidet med å helbrede oss.

«Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder.» Luk. 6, 27. Det er de som har øre og hjerte for sannheten som blir utskilt og utdannet ved Ånden, så de blir fullkommengjort og fullt dyktige i all god gjerning. Hebr. 13, 21.

Ja, dette var litt av hovedinnholdet fra forskjellige brødre. Det var mange tilreisende venner fra Sverige og Danmark og noen fra Tyskland og Holland. — Vekkelsen iblant oss går frem med kraft også i land utenom Skandinavien. Det er en hellighetsvekkelse i beredelsen til Kristi komme.