Rettferdighetsfrukt såes i fred

Rettferdighets frukt såes i fred.

«Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.» V. 18.

Det er ganske alminnelig å høre at kjødelige mennesker tretter. Det er viljer som brytes. De tenker ikke å så noe eller gjøre noe godt. Men den som er vis, «han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!»

I gamle dager sådde man med hånden, idet man kastet kornet utover marken. Var det sterk vind, så gikk det ikke an å så. Slik er det også åndelig talt. Det kommer intet godt ut av trette. Tenker man på å så noe hos den andre, må denne først komme til ro før han kan klare å høre og motta noe, og min visdom og saktmodighet skal få bragt ham til ro. Først må stormen legge seg, og så kan man så.

En menighetstjener skal ikke være voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten. 1. Tim. 3, 3. Skal en formane et menneske som en har vanskelig for å tåle, da blir formaningen lett til en anklage. Anklage er ikke i Kristi Ånd. Derfor må en alltid først få synden renset ut hos seg selv for å få den visdoms saktmodighet som må til for å hjelpe den andre. Derfor, når det stormer, gjør man mer nytte i selv å øve seg i tålmodighet og barmhjertighet enn å forsøke og så noe i den andre.