Sann frihet

Sann frihet.

VII. Frihet fra å trelle under loven. Rom. 7, 6. Gal. 2, 4—5. Gal. 5, 1 og 13.

Trelle under loven, det kan bli på flere måter. Man kan trelle under loven i den gamle pakt, og man kan trelle under de lover og bestemmelser som våre foresatte gir oss, og vi kan trelle under de lover som er i vår samvittighet. Trelldommen består deri at vi synes vi må rette oss etter disse lover, mens vi hverken har kjærlighet til å holde dem eller kraft til å holde dem. Treller vi da ivrig, blir loven vår tuktemester til Kristus, hvor vi får både kjærlighet og kraft til å gjøre hva vi vet vi bør gjøre, og således blir vi fri fra å trelle under loven. Da skrives den nye pakts fullkomne lover i hjerte og sinn, Hebr. 10, 16, og vi blir lovbundne for Kristus, 1. Kor. 9, 21, og kan glede oss i friheten fra synden, så vi kan gjøre all Guds vilje.

VIII. Frihet til å følge vår egen samvittighet, slik som den til enhver tid er. 1. Kor. 10, 29.

Det er en meget alminnelig feil at man uten videre går ut fra at når min samvittighet tilsier meg å gjøre slik eller slik, så skal også andre gjøre slik. Ja, dette er en veldig alminnelig foreteelse. Men det er helt tankeløst. Man burde jo kunne regne ut dette at når jeg selvsagt skal følge min egen samvittighet, så skal også enhver annen selvsagt følge sin samvittighet og ikke min. Altså: Full respekt for andres samvittigheter! De må ha full frihet til å følge sin egen samvittighet. Herlige, meningsfulle frihet! Vil jeg at andre skal følge min samvittighet, når deres egen samvittighet sier noe annet, da leder jeg dem jo til å synde. Da vil de jo få ond samvittighet.

IX. Frihet til å velge etter vår egen frie vilje, etter frihetens fullkomne lov. Men deretter kommer dommen. Jak. 1, 25 og 2, 12. Dette blir altså frihet under ansvar.

Når man velger etter sin egen frie vilje gang på gang, får man jo anledning til å se hvorledes det går, hvor godt eller hvor dårlig man har valgt, og således kan man da ta lærdom av dette og velge bedre og bedre etterhvert. Således blir man en personlighet, i stedet for å være en brikke som flyttes av andre. Undervisning og formaning er såre godt, men det må overlates til en selv å velge etter den forståelse man har fått av det man har sett og hørt. Gud vil utdanne personligheter.

X. Frihet fra Satans plager og tyranni, Rom. 16, 20, frihet fra å høre på alle hans mangfoldige anklager, både i stort og i smått, både i likt og ulikt. Han er dømt en gang for alle. Han har aldri rett! Vi har i det hele tatt ikke noe som helst med ham å gjøre. Han må betraktes som avsatt! Hans ord har ingen som helst gyldighet. Det er en forbrytelse å høre på ham. Da er vi overløpere! — —

Ellers er vi kalt til å lide urett, nemlig i forholdet til alle mennesker, i alle jordiske saker.

Men vi er kalt til å forsvare evangeliet, og til å hevde vår rett i Kristus Jesus, og således stå vår anklager og motstander, Satan, klippefast, hårdt imot, 100 %, ubønnhørlig.

Og om vi absolutt ikke hører på ham, ikke én eneste setning, hvorledes kan vi så vite hva han sier? — — —

Og når han — ved vår tro på Kristi verk — er blitt knust under våre føtter — hvorledes kan han så fortsettende tale til oss og plage oss?? — — —

Han plager nok — akk for jammer — svært mange andre, men kan dog ikke plage de personer under hvis føtter han er knust! Ære være Gud og hans velsignede, sanne og kraftig virkningsfulle ord!

Ja — for en frihet!!! — — —

XI. Frihet til å rope ut frihet, sann frihet.

«Si til de fangne: Gå ut.» Es. 49, 9. Lederne i Israel ble irettesatt fordi de ikke hadde ropt ut frihet! Det er hva vi nu i den nye pakts tid skal gjøre fullt ut, i ånd og sannhet. Vi skal rope det ut i Herrens navn, slik som Guds ord gjør det og lærer det, på alle felter. Dette er nettopp vår gjerning.

XII. Frihet til selv å herske over synden, som konger, ja, som enevoldskonger. Rom. 5, 17.

Ja, dette er et av de herligste vers som fins i Skriften! For en seier! For et herlig, uinnskrenket kongedømme! — — —

Likeså galt og forkastelig som det er å herske over andre menneskers samvittighet, så de blir menneskers treller, like rett og godt, edelt og herlig, nyttig og fruktbringende, er det ved Guds nåde og kraft og virkninger å få herske over all bevisst synd!

Og det uavkortet, og uten skiftende skygge, Gud til ære og pris! Hans navn være høylovet!

«Til frihet har Kristus frigjort oss.» Gal. 5, 1.

Og dette er just den sanne frihet!

Avslutning.

Den religiøse verden er dessverre full av falsk frihet og innbilt frihet, samt full av trelldom. Måtte derfor mange flere i disse dager få oppleve sann, velsignet frihet!

Denne frihet kan også betegnende, åndelig talt, uttrykkes slik: Frihet til alt, så nær som til å bryte Livets Ånds lover. —