Målestokken for vår frelse

Målestokken for vår frelse.

Vi kan si at glede er en målestokk for vår frelse. Det som ikke gjøres med glede, er ikke gjort av hjertet. Man gjør det fordi man forstår det er riktig, men man får ikke hjertet med på det. Hva kommer det så av at en ikke kan glede seg i det man forstår er riktig? Jo, det er synden. En er ikke mere frelst enn som så.

Følger det ikke glede med hva vi gjør, da er vår gjerning ikke tekkelig. «For Gud elsker en glad giver.» 2. Kor. 9, 7. Her har apostelen indirekte sagt at Gud ikke elsker andre givere. Gud elsker jo alle mennesker, men menneskene er ikke tekkelige, når de ikke er glade.

Når en blir fylt med den Hellige Ånd, da blir en også fylt med glede. Det er et sikkert tegn. De ugudelige drikker seg beruset for å bli glade. Det formanes vi til ikke å gjøre, men til å bli fylt av Ånden, så vi synger og leker for Herrens åsyn. Ef. 5, 18—20. Vi kan ikke drives av Ånden uten å være glade.

Vi formanes til å gjøre barmhjertighet med glede. Rom. 12, 8. «Så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på oppriktig kjærlighet.» 2. Kor. 8, 2.

Overvettes glede og dyp fattigdom kan altså forenes. Det til sammen virket i overstrømmende fylde en rikdom på oppriktig kjærlighet. Men hva tror du den dype fattigdom hadde virket uten glede. Hva tror du er i veien når de fattige ikke kan være glade???

Paulus ville gjerne bli hos filippenserne til deres fremgang og glede i troen. Fil. 1, 25. Paulus bad om at kolossenserne måtte styrkes med all styrke etter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, så de med glede takket Faderen. Kol. 1, 11—12.

Tålmodige og langmodige må jo alle mennesker være i en viss grad, men hva er tålmodighet og langmodighet uten glede? Ja, hva er det for noe som hindrer gleden? Ved denne prøve har vi anledning til å finne synden hos oss selv. Og om vi er glade, så går det vel an å få en større fylde av glede. En dypere renselse gir større fylde av glede.

«Og fant eder med glede i at eders gods ble røvet.» Hebr. 10, 34. Ja, hva hadde det vært ved det hvis de ikke hadde funnet seg i det med glede? Det er jo noen og hver som er blitt røvet i tiden som er gått. Men vanligvis har det da ikke vært mye glede. Det var gleden som viste at de hadde en bedre og blivende eiendom.

«Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser.» Ja, det kan den gjøre som har fått øye på livsens krone. Jak. 1, 2. 12. Det er i frihetens fullkomne lov vi blir salige i vår gjerning. Jak. 1, 25. Alle de har hjertet sitt med på det de gjør.

«Derover fryder I eder, om I enn nu — når så skal være — har sorg en liten stund ved allehånde fristelser.» 1. Pet. 1, 6—7. Det går altså an å forene fryd og sorg. Ja, slik har de det som får en prøvet tro. Slike fryder seg i hjertet og lider i kjødet og blir ferdig med synden. 1. Pet. 4, 1.

Slik kunne man bli ved å ta eksempler. De mismodige og forsakte kan ofte se så ydmyke ut, men synden har makt over dem. Hvis de ydmyket seg under Guds veldige hånd og renset seg i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, ville gleden bli overstrømmende.