Å bære frem Guds mat

Å bære frem Guds mat.

I 3. Mos. 21, 16—22 står det oppregnet de ting som hindrer en i å bære frem Guds mat. De kalles for lyter og om bare et eneste av dem finnes, tillates det ikke å få dele ut Herrens høyhellige ting.

Nu er vi døpt med én Ånd til å være ett legeme. Kristus er hodet og vi lemmene, og som sådanne har vi rett til å ete hans kjød og drikke hans blod, for hans kjød er sannelig mat og hans blod er sannelig drikke. Slik fremstår legemet og vokser sin vekst opp til ham som er hodet. Man har tatt imot Guds mat og har ved den blitt istandsatt til også å gi Guds mat.

Når ikke dette skjer med menigheten som helhet eller i den enkeltes liv som lem på legemet, så har det sin årsak, man har et lyte. En kan være med i årevis å høre og ta til seg av de åndelige retter, men man våkner likesom aldri opp selv til et personlig ansvar for å ha Guds mat å gi. Tiden heretter er kort, og vi skal snart fremstilles uten flekk og lyte, derfor må vi ta det dødsens alvorlig.

Ingen som var blind skulle trede nær for å bære frem sin Guds mat. Når en bror eller søster fastholder noe, enda samfunnet med de eldste derved brytes, da er det en kolossal blindhet. Det er bevisst ondskap og grovt brudd på ydmykhetens og underordnelsens lover. Man har satt selv utenfor. Om en kan erkjenne sin gale tilstand, har man allikevel et lyte dersom en ikke av hjertet kan elske og tilgi og gi livet for sine venner.

Ingen som hadde et lem for stort, skulle trede nær for å bære frem sin Guds mat. Det var en som var blitt helbredet for en stor sykdom, og senere gikk det igjen i hans vidnesbyrd i flere år. Det var det store og sentrale i hans liv, formaninger til gudsfrykt var helt vekk. Om denne bror kan det sies at han hadde et lem for stort.

Den som vil være noe i menigheten på menneskelig vis, blir det på andres bekostning. Det er jeg som kommer med noe vektig. Det er meg de trenger å høre. Det er et lem som er for stort. En av de flinkeste fotballspillere i landet fikk den kritikk i avisen at han var for glad i ballen. Når en blir riktig flink i sine ferdigheter, så briljerer man med dem til menneskenes beundring, men på bekostning av samspillet med de andre.

I menigheten er den samme fare tilstede når man etter år og dager er nådd frem til en viss posisjon. En vil greie alt selv og har ikke tillit til at Gud virker også i de andre. Man har da et lem for stort og en tillates ikke av Gud å bære frem hans mat.

Ingen som hadde en hvit flekk på øyet fikk lov å bære frem Guds mat. Flekken på øyet gjør at man ikke ser det hele klart, og en er ikke istand til å bedømme alt riktig. Flekken følger med en hvor man ser, og er man da nidkjær og påståelig kan man gjøre stor skade. Det vil alltid være en mangel ved ens syn der hvor flekken er.

Når en har det slik at det er bare det jeg kommer med som er stort og klart, og det de andre har er smått og dunkelt, da har man flekk på øyet. Det er legemet som skal frem. Er fruktene av ens tjeneste at lemmene trives og vokser og utvikles, da har man klare øyne. —

Ingen som hadde skabb kunne bære frem sin Guds mat. Skabb er noe urent som tilføres legemet utenfra. En Herrens tjener står i Kristi sted og forkynner Guds ord. Mottar han noe utenom det, blir hans forkynnelse uren. En bror som gir etter for sin hustru og som har vanskelig for å ta bestemmelser uten å samrå seg med henne, han har skabb. De som sto sammen med Lammet på Sions berg, hadde ikke gjort seg urene med kvinner.

Et lyte i den gamle pakt var i de fleste tilfelle ensbetydende med at en aldri kunne bli det kvitt. Et lyte i den nye pakt er av åndelig art, men kan være like synlig som i den gamle pakt. Nu er det frelse å få for alt slikt, så en behøver ikke å bære på et lyte hele livet. «Og fra alt det som I ikke kunne rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.» Ap. gj. 13, 39.

Med Kristus kom det noe nytt som for alltid gjør slutt på den triste og tunge byrde som det var å ha et lyte. Ved dyp og grundig selverkjennelse og sorg over sin elendige tilstand, er det frelse å få for hvert eneste menneske hvor elendig man enn er.

Jesus kommer snart for å hente dem som Johannes så sammen med Lammet på Sions berg, og de var uten lyte.