Å lære lydighet

Å lære lydighet.

«Og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» Hebr. 5, 8—9.

Jesus lærte lydighet av det han led, og dermed hadde han lært det viktigste av alt. Ved lydighet i smått og stort fikk han kjennskap til all Guds vilje, og hele guddommens fylde tok legemlig bolig i ham. Kol. 1, 19.

Lydighet har vi alle rikelig anledning til å lære fra morgen til kveld i alle slags motganger og prøver. Her er vi alle uten unnskyldning. For å få del i den lærdom som denne verdens vise har å gi, må man være spesielt utrustet med gode evner. Men det er det samme hva man er istand til å lære av denne verdens visdom, så er det bare en kort tid man kan nyttiggjøre seg den. I evigheten duger den ikke. Men har vi i vår livstid lært lydighet, så har vi i sannhet lært noe for tid og evighet.

Ulydighet behøver ingen å lære, med den går det ganske glatt fra ens spedeste barndom. En viss grad av lydighet må alle lære om man ikke skal komme på kant med de borgerlige lover, men det strekker ikke til innfor Gud.

«Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!» Rom. 6, 17.

Det er alene lydighet av hjertet som behager Gud. Det er ikke noe vi presses til å være, men vi hengir oss til den og attrår den med glede. Gud gir den Hellige Ånd til dem som lyder ham, Ap. gj. 5, 32, så er vi levende interessert i å være lydige mot alle Jesu bud og lover, så skal vi også få rikelig kraft til å være det. Vi står da i aller første rekke til å få all nåde og hjelp hos Gud.

Det er bare ved den Hellige Ånd vi kan lære å bli lydige av hjertet. Ånden gjør Ordet levende i de forskjelligste situasjoner og hjelper oss frem på den vei vi skal gå. I den svenske bibel står det om hjelperen den Hellige Ånd. Den lærer oss og hjelper oss. Den taler i vårt hjerte når vi f. eks. står i den vanskelige situasjon at noen har gjort oss urett i stor grad. De aller fleste taper da aldeles fatningen og følger kjødets sans som er død og evig tap. Er vi derimot i hjertets dyp innstillet på lydighet og troskap, så vil Ånden vise oss tydelig og klart hvor stort det er å lide urett med glede og hvilke herlighetsfrukter det medbringer i tid og evighet.

Vi har alle et kjød som ikke kan eller vil være Guds lov lydig. «For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred, fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud — for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det — og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.» Rom. 8, 6—8.

Vi møter motstand fra vårt kjød, når Guds vilje skal utføres. Kjødet strider imot Ånden, Gal. 5, 17, og skal Ånden alltid seire, så må kjødets vilje alltid fornektes og bringes i døden. Det blir kamp og lidelser, men vi lærer lydighet og får del i et stadig rikere og herligere liv i Gud. Vi smaker at Gud er god og attrår stadig mere. 1. Pet. 2, 2—3.

Dersom vi alltid i livets prøver velger å lide istedenfor å synde, så lærer vi lydighet, og ved den føres vi inn i kjærligheten, tålmodigheten, sannheten og godheten og alle Kristi dyder. Vi blir rene og vise for evigheten. Verdens visdom erverves ved ergjerrighet og møye og opphører ved graven. Den fører stadig ergrelse med seg da man stadig står overfor noe man ikke kan forstå, og man blir også dupert av andre som er klokere enn seg selv.

Ved lydighet føres vi inn i hvilen i det lave og blant de ringe. «De levde i det lave, men når de trådte frem, det fantes ingen hersker som kunne rokke dem.»

Vi er utvalgt til lydighet, 1. Pet. 1, 1—2, og når Jesus kommer igjen skal han vise seg herlig i alle de som har trodd og vært lydige mot hans evangelium. 2. Tess. 1, 8—10.