Til velbehag for Gud.
Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig. Gud velbehagelig offer — dette er eders åndelige gudstjeneste — og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne! Rom. 12, 1—2.
At Gud i sin godhet har forunt menneskene denne store frelse, det er så stort, at de aller fleste som søker Gud ikke kan tro det. Han vil gjøre oss til ett med seg og frelse oss i den grad at vi skal bli Jesus lik og bli hans brud. Vi kan leve her på jorden og være til hans velbehag, utfridd fra syndens makt, fra egenkjærlighet og selviskhet. Vi kan bli gode som Jesus var, gjøre godt og velsigne alle vegne, ikke søke vårt eget, men de andres beste. Det er vår himmelske Far som vil dette med enhver av oss. Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Det er forståelig at onde mennesker synes det er ufattelig at Gud kan ha sådanne planer.
«Nei», sier man, «det tror jeg ikke noe på». — Det kan jo kun skje ved tro, og man setter seg utenfor når man ikke vil tro. Slik var det med Israel, og så er det i dag.
Det ville være rimelig at menneskene gjorde storm på Guds rike, for å kunne oppnå en så underfull forvandling her i livet, og få del i Guds natur. Tenk å bli ham lik, som elsker og forbarmer seg over forkomne syndere når de tror, ja endog før de tror! Men nei, det er motsatt, ja i høyeste grad motsatt! Man vil ikke høre det, man forakter det. Man har mer lyst til å få deg ut av verden, slippe å se deg, enn å høre og ta imot evangeliet om den sanne frelse i Kristus Jesus. Her ser vi fallets dybde og Satans arbeide blant menneskene, for å holde dem borte fra Gud og ødelegge dem.
Når det står i Skriften: De som seirer, skal osv. (alle løftene kommer på rad), da sier de som skal representere Kristus her på jord: «Det er ingen mennesker som kan seire, Jesus har seiret, men vi kan ikke».
Altså det som Gud i Kristus har gitt til alle mennesker, det fornekter de blankt, og hvorfor? Fordi de ikke tror på muligheten av Guds løfter til oss, og fordi Satan har maktet å binde dem i sitt mørke, så de ikke ser eller tror det som skriftene lærer.
Hvor må vi ikke prise Gud og love hans hellige navn! Han har åpnet våre øyne så vi kan se, våre ører så vi kan høre, og gitt oss tro på at alt han har lovet skal fullbyrdes, og vi skal stilles frem for ham uten flekk eller lyte, hellige og ulastelige for hans åsyn, osv. 2. Pet. 3, 14. Efes. 1, 4. Jak. 1, 4.
Halleluja, dette er Herrens ord og vilje. Han har all makt, og i tro på denne allmakt formår vi alt. Lovet være Gud vår Far og Jesus Kristus! Lovet og priset være hans godhet mot oss. Derfor vil jeg formane alle: La nu denne hans godhet og kjærlighet, som han så rikelig har bevist mot oss, drive oss inn i denne fulle frelse. Vi kan da leve og vandre her blant hverandre og være til Guds velbehag i alt.