Drikke Ånden

Drikke Ånden.

«Og vi har alle fatt én Ånd å drikke.» 1. Kor. 12, 13.

Det er meget tale om å bli fylt med den Hellige Ånd og på hvilken måte det skal skje. Her har vi en fremstillingsmåte: Vi skal drikke den. Ånden er også fremstilt som det levende vann. Jesus innbyr oss å komme til seg og drikke, og av deres liv som tror på ham, skal det rinne strømmer av levende vann. Joh. 7, 37—39. Paulus ligner det med å drikke vin. Ef. 5, 18.

Hva er det så vi drikker av? Jo, Guds ord er begeret vi drikker av. «De ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.» Joh. 6, 63. Vi skal ikke bare lese hans ord, vi skal drikke Ånden i det. Vi kan også drikke andre ånder ved å høre på menneskeord. Står det en og taler vantro, og du legger øret til, da drikker du den ånd. På den måte er det mange som forkynner Guds ord, men forfalsker det, så det blir en annen ånd i det.

«Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler, hun hadde et gullbeger i sin hånd fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter.» Åp. 17, 4.

Her står det om skjøgen. Hun deler sitt hjerte mellom Gud og verden. Mot henne kjempet også Paulus. Fil. 3, 18—19. Disse arbeidere er falske arbeidere. De bruker Guds ord, og mange sier: Det er jo den samme bibel. Når de ser gullbegeret, drikker de trygt og merker ikke at det blir lagt en annen ånd i det.

Vi, derimot, har fått én ånd å drikke, og da drikker vi så vi blir lykkelige, så vi taler til hverandre med lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i våre hjerter, og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting, og underordner oss under hverandre i Kristi frykt, osv. Slik må vi lese Guds ord.

Menneskene er stadig plaget av bekymring. Drikker man Ånden i Jesu ord: «Frykt ikke, du lille hjord!» da blir en lykkelig. Les Luk. 12, 22—40, stans opp og drikk deg full. Ja, da blir man lykkelig. Man må i alle forhold drikke seg lykkelig.

Så kommer det vanskeligheter, og en kan ikke forstå hvorfor de kommer. Da må man drikke seg drukken i 1. Pet. 4, 12—16. En må drikke den ånd som ligger i de ordene, en må drikke seg så glad at en takker for alle ting og synger og leker for Herren i sitt hjerte.

Livet blir elendig om en bare skal leve av brød. Men lever man av hvert Guds ord, da blir det herlig. Luk. 4, 4. Mange ber og ber om å bli fylt med den Hellige Ånd, men de vil ikke drikke. Gud gir den Hellige Ånd til dem som lyder ham. Ap. gj. 5, 32. Når man drikker, fremstiller man seg til lydighet. Man blir grepet og begeistret. Slik kan ikke den drikke som elsker verden og de ting som er i verden. Bare de som har oppgitt alt og er disipler, kan bli så lykkelige og være så lykkelige i alle forhold.