Hvile

Hvile.

«For hadde Josva ført dem til hvile - -.» Meningen var at Josva skulle ha ført Israel til hvile i landet, slik at fienden var tilintetgjort, og de kunne bo trygt.

I første omgang hadde de ikke tro til å oppta kampen. De regnet med sin egen kraft, og da så de seg selv som gresshopper. 4. Mos. 13, 33. Josva og Kaleb regnet med Gud og ikke seg selv, derfor var de kommet inn til hvilen i tro på seier over fienden. De så seg og som gresshopper i forhold til fienden, men de hadde full hvile i troen på seier før de gikk i kampen. Kap. 14, 8—10.

Når det gjelder å få seier over synd, da må vi trede frem «i troens fulle visshet.» Vi må være kommet inn til hvile i troen på at det går an, at Gud skal gi oss den nåde. Så lenge en ikke har denne hvile, men er i anfektelse enten det går an for oss eller ei, da nytter det ikke å kjempe. Man er i anfektelse fordi en regner med sin egen kraft og ikke med Gud. Det er mangel på overgivelse. Full overgivelse gir full hvile. Mangel på tro er mangel på overgivelse.

«Sett eder bare ikke opp mot Herren.» Israel hadde kallet til å innta landet. Når de da unndro seg, så satte de seg opp mot Herren. De fleste mennesker har ikke det kallet å få full seier over synd, men de som har øre å høre med, de har jo også kallet. Når de da tviler og unndrar seg, setter de seg opp mot Herren. Hebr. 10, 38—39.

Da tiden kom at Josva kunne føre folket inn i landet, viste det seg at folket hadde ikke nidkjærhet nok til å tilintetgjøre fienden, men de gjorde dem arbeidspliktige. Dom. 1, 28. Derfor fikk de ikke hvile. Fienden ble dem til brodder i siden. Dom. 2, 1—3.

Slik er det med mange av dem som har kallet til å seire over synd. De trenger seg frem så de får seier i det utvortes, så de får godt vidnesbyrd, men de tilintetgjør ikke synden. De lider ikke ut i kjødet, så de blir ferdig med synden. 1. Pet. 4, 1. Derfor har de ikke seier i det skjulte — i tankelivet. Man må ha den nidkjærhet som hatet gir, for å få full seier — hvile. En kan ha seier over utukt så en har godt vidnesbyrd, men hvordan er det med tankelivet — hvilen? En har seier slik at en ikke går og snakker om sine bekymringer, men hvordan er det med hvilen? Man blir ikke vred så noen ser det, men hvordan er det med hvilen?

En del kan herske over synden, men de har ikke den nidkjærhet så de tilintetgjør den og får hvile. De har ikke det hatet til synden, som gir dem full overgivelse til Gud. De tenker på godt vidnesbyrd av mennesker, og står ikke for Guds åsyn. Derfor kommer de aldri inn til hvilen. «Enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.» Enda Jesus ropte: Det er fullbrakt.

Så lenge Israel behersket fienden, var de fornøyd. Men når fienden fikk makt over dem, ropte de til Herren. Da utryddet de avgudene og overga seg til Gud. Når Gud igjen ga dem makt over fienden, gikk de på ny sine egne veier. Slik er det med mange. Når synden hersker over dem så de lider i sine forhold og får dårlig vidnesbyrd, da roper de til Gud og er i nød. Men når Gud hjelper dem så de kommer ovenpå og får det godt i sine forhold og får godt vidnesbyrd, da viser det seg ofte at de hater ikke synden så de får hvile. De står ikke for ham som har øyne som ildsluer. De er ikke sanne i hjertets innerste, og derfor kan de ikke bli ferdige med synden og få hvile.