Stevnereferat: Sommer 1958 - Brunstad

Sommerstevnet på Brunstad.

Guds Ånd hvilte mektig over stevnet og virket dypere erkjennelse og renselse i beredelsen av Kristi komme. Uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Sann glede er også bare forenet med et rent hjerte og en god samvittighet.

Br. Aslaksen begynte stevnet med å si at vi kan dele kristenlivet inn i tre absolutter.

1. Full erkjennelse av vår egen dårlighet og udugelighet.

2. Full overgivelse til Kristus til en vandring i troens lydighet, så det blir full forvandling og vekst opp til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde.

3. Alle løftene tilhører da oss, og Gud vil sørge for at verket skjer slik som alle de tusener av løfter sier.

Vi blir da fulle av Guds kjærlighet, barmhjertighet, sanndruhet, rettferdighet, godhet og visdom, og vi blir ydmyke og saktmodige av hjertet.

Gir vi alt, så får vi alt. «Alt mitt er jo ditt, og ditt er mitt,» sa Jesus. Slik blir det også med oss. Vi blir Kristi medarvinger til all Guds evige rikdom.

Dersom de to første absolutter er gått i oppfyllelse, så går helt sikkert den tredje i oppfyllelse.

2. Krøn. 20, 32—35. Josafat var gudfryktig, men fjernet ikke offerhaugene. Han gjorde en overenskomst med Akasja, som var ugudelig. Hva samfunn har lys med mørke? Det var hans fall at han inngikk forbund med denne konge. «Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, sa skal jeg ta imot eder.» 2. Kor. 6, 17. — Gud har alltid overvåket at hans ord blir holdt nøye. Alt smått og stort som ikke er forenlig med hans guddommelige vesen, skal bort.

«Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Matt. 6, 10. Guds vilje utføres kvikt i himmelen, og skal utføres kvikt av oss på jorden. Hvorfor nøler man når man vet Guds vilje? Fordi man har et delt hjerte.

Jesus talte etter den befaling han fikk av sin himmelske Far, og hans befaling var evig liv. Joh. 12, 49—50. Han befaler bl. a. at det skal lykkes fullt og helt for oss etter vårt hjertes trang.

Rom. 8, 35—37. «Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.» I alt det verste og vanskeligste kan vi vinne mere enn seier. Det kommer ikke en eneste fristelse på som vi ikke kan bære. 1. Kor. 10, 13.

Det ble også talt om samvittigheten. Det heter å ha en våken samvittighet, men samv. er våken, det er oss som sover. — I en bil må man være våken for den minste mislyd og straks stoppe, ellers kan det bli forferdelige følger. — Samvittigheten varsler i tide, og da det gjelder vårt evige liv, er det mere om å gjøre akt enn i en bil.

Det ble talt om en god samvittighet, en dårlig, en skadet og en skrøpelig samvittighet.

Samvittigheten svarer til det lys vi har fra Gud. Derfor er samv. forskjellig hos de forskjellige. Enhver må følge sin egen samvittighet. Å ville at andre skal rette seg etter vår samvittighet, det er en bommert. Samvittigheten er altså noe som forandres ved et nytt lys. Gjør vi fremgang i Gud, blir det jo da slik at noe av det vi før kunne gjøre med god samvittighet, ville vi nu få dårlig samvittighet ved å gjøre.

1. En god og ren samvittighet har vi når vi trofast følger det lys vi har.

2. Når vi overtreder dette lys, den forståelse vi har av godt og ondt, da får vi en dårlig samvittighet.

3. Det er også noe som heter å ha en skadet samvittighet. Det får man ved å forherde seg på ett eller flere punkter i livet. Da kan man altså gjøre det gale som man egentlig vet er galt, uten å få dårlig samvittighet. Samvittigheten er da satt ut av funksjon på disse punkter. — Dette er selvsagt livsfarlig. Mon ikke adskillige lever med en slik skadet samvittighet?

Vanligvis har man noe imot hverandre. Man kan ha sagt stygge og grove ting om hverandre og til hverandre uten å be hverandre om tilgivelse. Enkelte kan i slike situasjoner komme på besøk til den man har vært riktig stygg imot. De kan f. eks. ha med seg en gave, smile og være veldig hyggelige som om ingen ting var hendt, men de er ikke i stand til å være såpass ydmyke at de kan be om tilgivelse. De glatter over all sin ugudelighet, og deres ondskap blir ikke utslettet hos Gud. — Men de som våkner opp til sann erkjennelse av sin synd og ber Gud og mennesker om tilgivelse, de får nåde og blir frelst. Man kan da atter bli våken og samvittighetsfull på de felter hvor man hadde stor en skadet samvittighet.

3. 1. Kor. 8, 7. Men det er også noe som heter å gjøre seg samvittighet av noe, og å ha en skrøpelig samvittighet. Dette skjer ved Satans anslag og anklage. Man blir anklaget for å ha overtrådt sin samvittighet uten at man har gjort dette. Det er altså en innbilning som Satan har fått innpodet i en. Når man f. eks. har gjort opp en sak etter beste evne, så kan Satan anklage og si at det ikke var skikkelig nok. Stå ham kraftig imot! Man kan gjøre seg samvittighet av alle slags ubetydeligheter.

Rom. 2, 15 viser at alle mennesker har en samvittighet. 1. Pet. 2, 19 viser at samvittigheten kan si oss at vi skal finne oss i sorger.

Man kan døyve sin samvittighet og gjøre seg hård, og således bringe den til taushet, så det er i høy grad skjebnesvangert hvorledes vi stiller oss til vår samvittighet. Samvittigheten fra Gud stemmer overens med Guds ord.

1. Joh. 3, 5. Jesus er åpenbart for å bortta våre synder. Herlige budskap! Blir budskapet forkynt ut fra den sannhet som er virkeliggjort i våre liv, så blir det med Ånds og krafts bevis. Mange kan f. eks. holde fine taler om enhet, mens den som taler, ikke er blitt ett med en eneste bror. «Den som er i ham, synder ikke.» Men de som f. eks. er i pengene sine, de synder.

Jesus er åpenbart for å gjøre ende på djevelens gjerninger og gjøre oss lykkelige i tid og evighet.

Ja, godt har vi det når vi frykter og elsker Gud i sannhet og renhet. Ved Guds ild og nåde fødes det da frem et herlig broderskap. Dette herlige broderskap som er en virkelighet iblant oss, ble lovprist av flere. Det blir også stadig flere utenlandske brødre og søstre som smelter sammen med oss i dette velsignede Åndens samfunn.

Vi var samlet ca. 13—1400 venner på stevnet. Derav var det ca. 76 danske, 20 svenske, 41 tyske, 18 hollandske og en bror fra Færøyene. — På teltplassen var det ca. 200 telt, og det var varmt og godt vær under hele stevnet.