Se Gud!

Se Gud!

«Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» Matt. 5, 8.

De andre ser ikke Gud, enda det er i ham vi lever og rører oss og er til. Ap. gj. 17, 28. Jesus sa: Se jeg kommer for å gjøre, Gud, din vilje. Det er å være ren av hjertet. Har man andre tanker i hjertet, da er man ikke ren.

Gud taler og åpenbarer seg på mange måter til enhver tid, men menneskene ser ham ikke og lever videre i synd. Efs. 4, 17—19. Slik var det i Noahs dager og Lots dager, i Jesu tid og i vår tid.

Da de kom og fortalte Jesus om de Pilatus hadde drept, så de bare Pilatus. De så ikke Gud, og Jesus svarte: «Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette? Nei, sier jeg eder, men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.» De tenkte ikke det var Gud som talte til dem. Og Jesus tok også ulykken i Siloa, da tårnet der falt over 18 stykker og slo dem ihjel, og pekte på Guds tale til dem. Luk. 13, 1—5.

I vår tid taler Gud særlig ved bokstavlig å oppfylle hva profetene har skrevet. Og særlig blir dette åpenbart ved at Jøder over hele verden drar tilbake til landet sitt, og ved det som skjer der. Men menneskene ser ikke Gud. Ett eksempel fra det som skjer, kan vi ta fra Es. 60, 8: «Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?»

Hadde man for 100 år siden lest dette for en ugudelig mann og sagt: Vil du tro på Gud hvis du får se jødene komme flyvende i luften til landet sitt? Da var det nok ikke mange uten de ville ha sagt: Ja! I dag er det så alminnelig og naturlig at bare få kan se Gud i dette.

Også få iblant dem som tror på Gud, ser Gud. De er ikke rene av hjertet. De har en masse jordiske interesser, og det er ikke Guds vilje alene som ligger dem på hjertet.

«Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan opphøye eder i sin tid.» 1. Pet. 5, 6.

Hvem ser vel Guds hånd? Hadde de sett Guds hånd, da hadde de ikke knurret, men de ser ikke Guds hånd, og derfor har de frimodighet og frekkhet nok til å knurre og lyve, osv.

Vi leser Guds dom over menneskene etter fallet. «Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap, med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg. Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød deg å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møye skal du nære deg av den alle ditt livs dager. Torner og tistler skal den bære deg, og du skal ete urter på marken. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden.» 1. Mos. 3, 16—19.

Dette er Guds hånd. Ydmyk eder under Guds hånd, lyder formaningen. Hvordan er det med denne ydmykheten under Guds hånd? Nei, man er ikke ren av hjertet og ser ikke Guds hånd. Man protesterer, knurrer og klager. Når vi tenker på kvinnene og svangerskapet, hvor mange lever som Paulus skriver «i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet?» 1. Tim. 2, 15.

Nei, de vil ikke, de klager og Satan får makt. Man lever i protest mot dette: «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød», torner og tistler skal jorden bære deg. Det er ikke bare torner i bokstavelig forstand. Alt arbeide har sine vanskeligheter. Det er torner og tistler både åndelig og timelig, og da kommer bekymringene, og Satan får makt. Men det står:

«Kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder. Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke, stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.» 1. Pet. 5, 7—9.

Vil Gud straffe oss? Nei, han vil frelse oss. I disse forhold er det anledning til helliggjørelse. Det blir anledning til å se sin synd, og bli renset. Det blir anledning til å vinne seier. Men ser du ikke Gud, så ser du ikke disse anledninger. Og søker du ikke frelse, så ser du heller ikke Gud. Du vil leve etter dine lyster, og så blir ditt liv en eneste protest mot Guds hånd med deg til frelse.

Vi leser om Bileam. Han var en stor profet, men fordi han elsket spåmannslønn, så han ikke Gud, 2. Pet. 2, 15. Når eselet vek av fra veien, ble han sint. Ikke engang når eselet talte, kunne han se Gud. Da ville han drepe det. Først når han fikk se engelen med det dragne sverd, ble han ydmyk. 4. Mos. 22, 31. Enda omvendte han seg ikke, og han ble drept sammen med Balak.

Fra David har vi eksempel på å være ren av hjertet. Da Simei bannet David, da så David Gud. Han så det slik at Herren hadde sagt: Bann David! — Hvem tør da si: Hvorfor gjorde du det? 2. Sam. 16, 10.

Ja, hvem tør si? Det er mange troende som ikke ser Gud, de tør dømme, knurre, klage og være vrede. David så Guds hånd og ydmyket seg. Slik gjør de rene av hjertet.