Bli ikke menneskers treller!

Bli ikke menneskers treller!

Vi er dyrt kjøpt, med Jesu Kristi dyre blod. Han eier oss. Han er vår eneste herre og hersker i ånd og sannhet. Just derfor er det skammelig, og langt under vår verdighet å la oss beherske av et menneske. —

En av menneskenes mangfoldige syndige lyster og begjæringer, er nettopp å herske over andre mennesker, å bestemme over dem både i smått og stort.

Det hender ofte når to er venninner, at den ene har en sterkere menneskeånd enn den andre, og da ligger det nær til å ville bestemme over den andre, angivelig i god hensikt. Dette kan utarte seg til at den ene formelig blir som en hund under den andre. Og dette er i høyeste grad uverdig for den svakeste, likesom det er et syndig overgrep fra den sterkeres side.

Det samme kan inntreffe i ekteskapet. Kvinnenes syndige tilbøyelighet til å beherske sine menn, er jo en svært alminnelig kjent sak. De mener seg da å være så meget klokere, og kan liksom ikke se det annerledes, og mener seg å gjøre en nødvendig velgjerning ved å diktere sine menn hva de skal gjøre og ikke gjøre.

I forsamlingene hender det av og til at kvinner i kraft av sin begavelse og ved misbruk av sine nådegaver, oppkaster seg til ledere, ja til overhoder for hele bevegelser, eller store kirkesamfunn. De kan i en uhyggelig grad beherske både kvinner og menn. Og om de ikke makter dette på annen måte, kan de få tilfredsstillet sin herskelyst gjennom profeti eller utlegging av tungetale. Når de da f. eks. sier: «Så sier Herren», så er det absolutt ikke Herren som taler, men det er den herskelystne kvinne som uttaler sin sjels lyst.

Det er slike «Jesabel»er, som dessverre også finnes blant de troende i vår tid, og som nok har eksistert gjennom alle tider. Det er veldig betegnende hva vi leser i Åp. 2, 18 og flg. Lederen i menigheten der levde et ypperlig liv personlig. Jesus selv roste ham for hans kjærlighet, hans tjeneste, hans tro og tålmod, og for at han i tro og kjærlighet tjente mer og mer, og dog!!! var han så jammerlig svak at han lot Jesabel, som sa seg å være profetinne, både undervise og forføre Guds tjenere. Altså manglet, tross alt, visdom og mandighet, så han — uten å tvile — kunne sette henne på plass. Gud gjorde ham ansvarlig for dette. Gud hadde imot ham, ja mot ham som ellers levde så ypperlig!!!

Dette er til å få forstand av! — — —

Vi har bl. a. opplevd å få kjennskap til at en slik herskerinne, en eldre frøken til og med, har bestemt når andres barn skulle ha pryl. Og det er ikke ende på all den galskap som ved slik menneskelig eller satanisk herskermakt er kommet for dagen.

Nu for tiden er det for endel år siden oppstått en bevegelse i Syd-Afrika, med en frue som overhode, som gjennom profetier, dikterer de troende gammeltestamentlige bud og nye påfunn av mange slags — stikk mot Guds ord — med det resultat at de som dåres og imponeres av alle disse påfunn helt og holdent blir bundet på hender og føtter.

Og denne uhyggelige bevegelse brer seg nu i Europa.

Hvor velsignet at vi har Guds klare ord! F. eks. også: «Hvor Herrens Ånd er, der er det frihet.» Denne frihet til å tjene Herren etter vår egen samvittighet, den er noe av det kosteligste vi har! Ve den, som vil berøve oss denne frihet! Det er sann frihet.

Ære være Gud! All slags diktatur frabedes! — Bli ikke menneskers treller!