Stevnereferat: Påske 1958 - Oslo

Påskestevnet

i Oslo var en stor begivenhet. Gud velsignet oss mektig ved sitt sannhets ord. Vi var samlet vel tusen venner fra forskjellige kanter av Norge, Danmark og Sverige, samt fire unge brødre fra Holland.

Stevnets hovedtema var om Kristi lidelser. Br. Aslaksen åpnet stevnet med det å lide tålmodig og bli ferdig med synden. Jak. 5, 8—9 og 1. Pet. 4, 1.

Alt dreier seg om dette å lide tålmodig. Hver eneste synd et menneske kan gjøre, kommer av at det brister, fordi en ikke vil lide.

«Vokt deg, vend deg ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.» Job 36, 21. Vi står alltid på valg mellom å synde og å lide. Vil vi ikke lide, så synder vi. Noen mellomting finnes ikke. Gud arbeider med oss for å få oss dit at vi kan lide talmodig alle vårt livs dager, seire over all synd og få del i løftene. Vi skal være av dem som ingen og intet er istand til å overvinne.

Kroppslige lidelser har både omvendte og uomvendte, men det er de lidelser vi kommer i når vår vilje ikke skal skje, som er verdifulle. En kan tro at det å synde kommer av så mange grunner, men det kommer bare av en ting, og det er at man ikke vil lide. — Jesus led ut i Getsemane og var ferdig beredt til å møte korsdøden.

Jesus lærte lydighet av det han led. Hebr. 5, 8. Han lærte ikke lydighet ved først å lide nederlag. Nei, han led aldri nederlag. Jesus var fullkommen syndfri hele sitt liv i tanker, ord og gjerninger, midt i det han hadde iført seg vårt kjød og egenvilje som ble brakt i døden. Jesus gikk korsveien og lidelsesveien helt fra den dag han som liten gutt, lærte å skille mellom godt og ondt. Han led istedenfor å synde. Dette er Jesu fotspor, som også vi er kalt til å vandre i. Jesus led idet han ble fristet, men syndet ikke. Han led for å komme oss til hjelp, når vi blir fristet. Hebr. 2, 18. Når vi lider istedenfor å synde, har vi del i Kristi lidelsessamfunn, og i samme grad vi lider med ham, skal vi herliggjøres med ham. Etterhvert som vi får del i guddommelig natur, opphører lidelsene. Men så lenge vi ikke er fullkommen lik Jesus Kristus, er det mere i vårt kjød som skal fornektes og bringes i Kristi død. — Om noen gjør oss imot, om noen stjeler fra oss, lyver på oss, om noen av våre saker går i stykker osv., så kjenner vi ingen kamper, vanskeligheter og fristelser, dersom vi har lidt ut på disse felter. Men det blir i stadig dypere grad. Det er ikke mange som er kommet dit at de elsker å lide urett, men til det er vi kalt. De gamle hellige gledet seg når deres gods ble røvet. Den eneste vei til sann og evigvarende glede og herlighet går gjennom lidelser. Vi blir da også Guds arvinger og Kristi medarvinger. Rom. 8, 17.

Ved å lide i kjødet blir vi ferdig med synden. 1. Pet. 4, 1. Vi blir for alltid ferdig med vrede, utålmodighet, bekymring, pengekjærhet og alt annet.

Vi skal lære barna våre å lide for Jesu navns skyld, så også de kan få del i den kommende herlighet. Tenk på den mor som står omtalt i Makkabeernes bok. Hun oppmuntret på det kraftigste sine sønner til frimodig å lide pinsler og død for Guds navns skyld, slik at hun kunne få dem igjen med glede i de dødes oppstandelse. Barna vil gjerne være lik alle andre på skoler og ellers, når det gjelder hårfrisyre, klær og alt annet som følger med tidsånden. Enkelte foreldre kan være svake og gir etter for barna, da de synes synd på dem at de skal lide ved å være utskilt fra de andre. De ofrer dermed sine barn til avgudene på høydene, og noe mere ondt kan de ikke gjøre sine barn. Istedenfor å være sine barns voktere, overlater de dem til de onde makter.

Det rastløse og urolige ved oss skal bort. Når det virkelig kommer noe på, da skal vi åpenbare hans saktmodighet. — Er det å være barmhjertig mere verdt for oss enn f. eks. tusen kroner? Ja, det vise seg i praksis, om noen bedrar oss for dette, om vi da kan være gode og åpenbare saktmodighet. Alt kommer i vår vei forat vår natur skal utskiftes med guddommelig natur. Alle har vi vår smeltedigel. Det kan være forskjell på ildens hete, men slaggene skal utskilles mer og mer.

Fil. 1, 20. Paulus hadde inderlig lengsel og håp om at han ikke skulle bli til skamme i noen ting. Det var ikke tale om grove synder. Nei, for en ekte gudhengiven sjel er det bedrøvelig og skammelig at det bare kommer frem et eneste ord av misnøye. Det store er å ha hvert eneste ord vi sier, under kontroll, slik at de kan bli stående. — Ikke et ord falt til jorden av alle de ord Herren talte ved Samuel.

Vår inderlige lengsel og vårt håp må være å leve vårt liv uten noen som helst brist. Det må være vårt absolutte mål, og Gud er mektig til å fullføre sin gjerning med oss og fylle vår trang og lengsel i rikelig mål. Ved levende tro når vi det.

Tenk på kyskhet som er en av menneskehetens største vanskeligheter. Når vi regner det for en skandale med den minste brist i tanke og blikk, da blir det renhet og herlighet i hjertets innerste. Ekteskapet blir da også herlig og opphøyet, og en kan ta imot de barna Gud gir en, med glede og takknemlighet. Det er mulig å være fullkommen kysk på alle våre veier.

Vi har ikke fortjent annet enn å være forkastet langt bort fra Gud, så det er en skandale når den minste klage far rom i vårt hjerte og kommer ut av vår munn.

Paulus levde for andre og hadde full visshet for de andres fremgang og glede i troen, så også deres ros kunne bli rik i Jesus Kristus.

Når vi personlig tar imot et Guds ord, så er det Gud som er kommet inn i oss. Tar vi imot Guds ord i rik grad, så har Guds herlighet i rik grad kommet inn i vårt liv. Tenk når det Guds ord: Gled eder i Herren alltid, kommer inn i vårt liv under alle forhold, da blir det en duft av Guds herlighet fra oss.

Vi skal arbeide på vår sjels frelse likesom Noah arbeidet på arken. Når da Kristus kommer, er vi ferdigdannet.

2. påskedag etterm. fikk alle de som ble igjen etter stevnet, overvære en velsignet begivenhet.