Til ettertanke:
Uten visdom går det dårlig. Uten kjærlighet går det ikke.
Kjærligheten gjør at vi ikke unndrar oss fra å tale sannhet til hverandre. Og ved den samme kjærlighet hører vi gjerne at det blir talt sannhet til oss. Fattes det på et av disse to, da fattes det på kjærlighet.
En kan også tale sannhet til skade og nedbrytelse av troen, f. eks. ved på et møte å stå opp og si at en tviler, eller er fristet til å gi opp. Dette kan en si bare for å være sanndru, narret dertil av Satan, uten å tenke på skadevirkningene.
Når en forlanger at noen skal være annerledes, da har man en skrikende mangel på kjærlighet. Å hjelpe og gi er kjærlighetens vesen.
Så meget som du er opptatt med å hjelpe og velsigne andre, så meget er du i sannhet.
Ikke all vekkelse er rosverdig. For når du våkner opp for Kristi domstol tilslutt, da er det for sent å endre noe.
De fleste, dessverre, elsker gavene fremfor giveren.
Et sørgelig faktum er at slike som opplever helbredelser, tegn og undere og store velgjerninger, ofte ikke viser mere gjenkjærlighet for det. Det hender tvertimot at det blir mindre! Hvilken uhyggelig mangel på takknemlighet! De ti spedalske — 1 av 10!!!
Det er ikke på langt nær nok at du ikke vil noen noe ondt. Det er bare negativt. Du bør gjøre din neste noe (helst meget) godt! Det er positivt.