Jesus som vårt eksempel i arbeidet

Jesus som vårt eksempel i arbeidet.

«For dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, forat I skal følge etter i hans fotspor.» 1. Pet. 2, 21. Jesus led for oss og ga oss rettferdiggjørelse ved tro, og dernest etterlot han oss et eksempel til etterfølgelse.

Jesus kalles: Løven av Juda stamme, og: Lammet som ble slaktet. Her ser vi begge yttergrensene av kjærlighetens vesen. Vi har sett ham som løve, da han i templet gjorde seg en svepe av rep, og drev ut av templet alle som solgte der. Joh. 2, 14—17. Hans nidkjærhet for å fullbyrde Guds vilje og ord —, er det ikke et veldig eksempel for oss? Var han ikke et eksempel, når han i Guds kjærlighet stod overfor datidens gudsdyrkere og sa dem imot uten frykt? Løven av Juda seiret, derfor kunne han åpne boken, og ellers gjøre alt det han gjorde her i sitt kjøds dager.

Jesus var lam og seiret som lam. Han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det, han opplot ikke sin munn. Es. 53, 7. Han tidde med alt selvforsvar, og når han sa noe, så var det for de andres skyld. Han kunne ikke gjøre noe av seg selv. Han har gitt oss et eksempel for at vi skal følge etter i hans fotspor. Når disippelen er fullært, blir han som sin mester. Vi må se dette imøte i tro uten frykt eller tvil, og vi må stadig leve ved tro, og ikke unndra oss, ellers mister vi Guds velbehag over vårt liv. Vi må kunne utøve vår gjerning i retning av løve når det trenges, og i retning av lam når det trenges.

«Forat de hellige kunne bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes oppbyggelse.» Efes. 4, 12. «For at det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning.» 2. Tim. 3, 17.

Dette gjelder den ene som den andre, og ingen kan med noen grunn ha den tanken: «Det gjelder ikke meg». Det smaker av han som fikk den ene talenten. Så sant som du regner deg å tilhøre menigheten, så gjelder det deg. Du må også lære å bli dugelig til all god gjerning; tåle, lide og bli motsagt, være tålmodig, så du ikke blir til vanære for Kristus og hans menighet.

Paulus roser Filippenserne for deres samfunn med ham i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu. Fil. 1, 5.

Kristus kom ikke til jorden som konge eller yppersteprest, men han kom som tjener, og da han var funnet som et menneske, fornedret han seg, og ble lydig inntil døden, ja korsets død. Det sier oss at «den store» har ingen plass i arbeidet, han må skynde seg å komme ned, og der nede treffer han godt selskap.

«La dette sinn være i eder som og var i Kristus Jesus.» Fil. 2, 5—8. I dette sinn blir man ferdig med uenighet og kjeggel, der blir alle enige. Kristi sinn er grunnlaget for alt samfunn og broderskap, der kommer menneskeligheten «på porten». I Kristi sinn er det trøst og husvalelse, der er medfølelse og barmhjertighet.

Kristus levet for de andre, han kom også til jorden for de andres skyld. Han led tålmodig korset uten å akte vanæren, og han led tålmodig en slik motsigelse av syndere —. Derfor formanes vi til å gi akt på ham, så vi ikke skal gå trett og bli motløse i våre sjeler! Hebr. 12, 2—3.

Vi er lovet del i guddommelig natur, det skal bli naturlig for oss å gjøre og være som Kristus. Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret. 1. Joh. 2, 6. Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. 1. Joh. 4, 12.

Måtte vi i sannhet følge vårt eksempel og leve for hverandre, og være levende interessert i andres beste.