Bønnhørelse

Bønnhørelse.

«Men du når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og be til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne deg i det åpenbare.» Matt. 6, 6.

Fra Guds side skjer alt etter lover, og i denne lovmessighet tar Gud sikte på å fjerne synden hos mennesket.

Bort med alt hykleri, alt som skal sees, inn til din Fader som er i lønndom, og han vil lønne deg i det åpenbare!

Du skal altså ikke bekymre deg fordi du ikke blir sett, men glede deg ved troen på Ordet, som sier at Faderen lønner deg, og lønnen blir åpenbar.

Vi skal ta lærdom av det som hendte med Josva, den gang Akan hadde stjålet av det bannlyste gods og gjemt det under jorden i sitt telt. Og Herren sa til Josva: «Stå opp! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt? Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har opprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blant sine egne ting. Derfor kan Israels barn ikke stå seg mot sine fiender, men må flykte for dem; . . . skiller I eder ikke av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder.» Josva 7, 10—12.

Det var annet som skulle gjøres her enn å be, det var kommet forbannelse over Israel, og der måtte rensning til. For Gud var det umulig å svare Josva på hans bønn, hans lovmessighet forbød ham det. Her var brudd, her var synd tilstede, og Herren var forhindret fra å høre Josvas bønn. Og det er ikke bare i Josvas tid Gud handler på den måten. Hans lovmessighet står alltid ved makt. Går man og bærer på uoppgjorte saker, eller ligger under for synd, så kan det være hindring nok for at Gud ikke svarer på bønn.

Men Josva hørte på Herren og renset opp i saken, så Herren igjen kunne være med Israel.

Vi må høre på hva Gud sier, og rette oss etter det, forat han kan høre på oss og gjøre det vi ber ham om.

Jesus sier: Hva som helst I ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Dersom I ber meg om noe i mitt navn, så vil jeg gjøre det. Joh. 14, 13—14.

Betingelsen her er: «i mitt navn», som må være oppfylt for å bli bønnhørt. «I mitt navn»? Mange bruker å si: I Jesu navn, når de skal lese av Skriften, men de har kanskje ingen forståelse av betydningen derav.

«I Jesu navn» betyr at vi tror Guds ord og lever etter det, så vi gjør hans vilje i smått og stort så langt vi har lys.

Og det vi ber om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag. 1. Joh. 3, 22. Og likedan i 5, 14—15: Og dette er den frimodige tillit som vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, da hører han oss; og dersom vi vet at han hører oss, hva vi så ber om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt ham om.

Betingelsen er at vi hører og vet hva Guds vilje er, så vi gjør etter det, da kan Herren gi oss hva vi ber om.

Jakob sier: 1, 5—8: Men dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

Her er troen betingelsen, og Jakob refser den vaklende tro, som gjør mennesket ustø på alle sine veier.

Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft deg opp og kast deg i havet, så skal det skje; og alt det I ber om med tro i eders bønn, det skal I få. Matt. 21, 21—22.

Jesus hjelper den elendige og hører ham, likesom han hjalp disiplene, da de var nær ved å gå under på Genesaret sjø, men de hadde ikke tro. Han reiser den fattige opp og gir ham det han trenger, men han vil at vi alle skal bli rike i Gud, for han ble fattig for å gjøre oss rike, også i troen. Og det er denne rikdom i Jesus Kristus som setter oss inn i den stilling at vi blir bønnhørt, hva som helst vi enn ber om. Gud må kunne lite på oss, at vi kan bevares i ydmykhet, om han gir oss de største gaver og den rikeste nåde.