Forventningen av Kristi komme

Forventningen av Kristi komme.

«Således skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare seg, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.» Hebr. 9, 28.

Er syndene borttatt fra våre liv og Kristi dyder kommet i virksomhet, så har vi også grunn til å vente på legemets forløsning, da vi skal ikledes et evig og uforgjengelig herlighetslegeme.

La oss aldri slappe av i forventningen av Kristi komme. Må denne store og herlige dag alltid stå levende for våre øyne. Denne dag som de hellige ned gjennom tidene har ventet på med glede og begeistring, står nu like foran oss. Disse hellige skal være de første som opprykkes når basunen lyder. 1. Tess. 4, 14—16. De har ikke ventet forgjeves. Jesus vil at vi skal vente på ham, og han kommer for å hente de som har ventet på ham, såsant de har de rette forutsetninger. Med synder på samvittigheten, blir man skuffet. De som har tatt imot hans frelse, full frigjørelse fra synden, de skal også få del i frelsen ved hans andre komme, legemets forvandling.

Mange våkner opp ved visse alvorlige verdensbegivenheter, men sløvner snart til igjen. Fikk de med sikkerhet vite at Jesus først kom igjen om mange år, så ville de straks være fullt ute i verden. Men om de med brudesinnelag fikk vite at Jesus først ville komme tilbake om noen hundre år, og de hadde anledning til å leve her på jorden i hele denne tiden, så ville de like fullt elske og tjene Kristus og tale med begeistring om den store dag da han skal komme igjen. De er ferdig med verden og gjennomskuer dens dårskap. Guds visdom kan aldri forenes med synd og dårskaps vesen.

Det trenges tid i beredelsen til Kristi komme. De fem dårlige jomfruer våknet forsent. Jesus har gitt oss tegn å se på, og det viktigste og klareste er jødefolket. Ja, tegnene roper klart og tydelig om at Kristi gjenkomst står for døren, og alle som vil bli med, må våkne opp fra søvn og sløvhet til et brennende og helhjertet liv i Kristus. Tenk å gå glipp av legemets forvandling og bryllupet i himmelen, et liv i tusen år her på jorden og stadens herlighet på den nye jord, bare for et kortvarig liv i synden eller p.g.a. et halvhjertet religiøst liv. Nei, la oss hate synden i alle former og skikkelser og holde Jesu bud og lover, så vi kan få del i all den herlighet som Gud har beredt for dem som elsker ham. 1. Kor. 2, 9.

«Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» Luk. 21, 28. Ja, dette er kjente ord av Jesus, men få har tatt denne kongelige befaling til hjertet.

«I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde, hvorfor kan I da ikke tyde denne tid?» Luk. 12, 56. Salige er de som forstår tiden vi nu lever i, og som gjør seg rede til å møte brudgommen.

«For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, etter den kraft hvormed han og kan underlegge seg alle ting.» Fil. 3, 20—21.

«Da nu alt dette oppløses, hvor må I da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt, idet I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann! Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred.» 2. Pet. 3, 11—14.

I forventningens Ånd er det renhet og kraft. Er forventningen levende, så kan ingen makt hindre oss i løpet mot denne store herlighet. Vi går i sannhet lyse tider i møte. Sommeren er nær, sier Jesus. Ja, men det skal da komme fryktelige tider over jorden, sier du. Ja, men lever vi vårt liv i Kristus, så kommer det aldri verre tider enn at vi har Guds rike nåde og velsignelse over oss, og da går det bra. Verre blir det når bruden er opptatt og Guds vrede kommer ublandet over menneskene.

«Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i meg. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.» Joh. 16, 33.

Vi går ikke i frykt og venter på atombomber og allslags elendighet, men vi venter på Kristus, på tusenårsriket, på nye himler og på en ny jord. Er vår forventning levende, så fylles vi med glede og frimodighet, og vi skal ikke bli til skamme i vårt håp.

«Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» Es. 40, 31.

La oss i forventningens Ånd oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, til hellighet og renhet, mens vi venter på det salige håp. La oss tale og synge om Jesu gjenkomst til han kommer.