Er ditt øye friskt?

Er ditt øye friskt?

«Øyet er legemets lys; er ditt øye friskt, da blir hele ditt legeme lyst, men er ditt øye sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket!» Matt. 6, 22—23.

Denne lignelsen står mellom Jesu tale om å samle seg skatter på jorden eller i himmelen, og om å tjene to herrer, og om ikke å være bekymret. Det kan se ut som om den ikke har noen forbindelse med det øvrige.

Men vi lærer av denne lignelse at det kommer an på synet, om øyet er friskt. Det kommer altså an på hvordan vi ser på det.

«Og gi eders hjerte opplyste øyne, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, og hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige.» Ef. 1, 18.

Her ser vi det kommer an på øyet. Er det friskt, har vi håp og en herlig arv å leve for. Denne verdens Gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet ikke skal skinne for dem. 2. Kor. 4, 4. Da er øyet sykt, og alt blir mørkt. De har ingen fremtid, og søker å samle seg skatter på jorden. Slike er bekymret for alt mulig.

«For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, såsom vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige, for det synlige er timelig, men det usynlige evig.» 2. Kor. 4, 17—18.

Når man har det usynlige — skatten i himmelen — helliggjørelse — for øye, da har en det rett i hjertet, og øyet er friskt. Da er hele legemet lyst. Alt er da velsignet. Hvilken vanskelighet det enn er, så blir den da kortvarig og lett, og den virker en fylde av herlighet — av Kristi dyder — i overmål på overmål. Så fort en får noe av det synlige for øye, da blir øyet sykt. En ser forkjært. Onde ånder får makt, forholdene blir så svære, og de virker bekymring og bitterhet. Alt blir mørkt.

«Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennu i mørket. Den som elsker sin bror, han blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket, og han vet ikke hvor han går hen, fordi mørket har blindet hans øyne». 1. Joh. 2, 9—11.

Når en hater sin bror, har en det ikke rett i hjertet. Da er også øyet sykt. Mørket har blindet ham. Slike tror ofte de ser klart og uttaler seg med stor sikkerhet både om denne og hin. «Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket.» Ja, da er man ille faren. Slike plages ustanselig av mistanke. Hele legemet er mørkt.

Å være grepet av Kristus er å være grepet av Kristi dyder. Det man er grepet av, har man for øye. Har man Kristi dyder for øye, da er øyet friskt. Da ser man klart og kan få himmelske skatter ut av alle ting.

Har man ikke dydene for øye, så de får vokse, da er man blind. Man har glemt renselsen fra sine fordums synder. 2. Pet. 1, 5—9. Slik glemte Israel sin nød i Egypten, men husket kjøttgrytene. Deres øyne var syke, og de så ikke Guds kall. På samme vis glemmer mange den nød de var i når de levde i synden, og de attrår de jordiske ting. De oppnår aldri løftene. Ved tro og tålmodighet bevarer man sine øyne friske og klare, og man oppnår det som er lovet. Hebr. 6, 12. Da er hele legemet lyst.