Nøysomhet

Nøysomhet.

Menneskers trang er å få mest mulig her i verden, og jo mer de får, jo mere vil de ha, de blir ikke mette. Og at det er så i verden, forundrer oss ikke, men at de som bærer kristen-navnet, ser så aldeles feil på livet og går etter denne verdens løp, det er i sannhet sørgelig.

De er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, idet de akter gudsfrykten for en vei til vinning. 1. Tim. 6, 5.

I våre dager ser det ut som de fleste aldri har hatt noe kjennskap til sannheten og sannhetens vei. Men for enhver som kjenner sannhetens vei, blir jo saken helt annerledes, og for dem er jo Ordet en rettesnor og viser vei til Guds hvile og glede.

«Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.» 1. Tim. 6, 6. Det er altså ikke det å få så meget eller tjene så meget som er den store vinning, men gudsfrykt med nøysomhet.

Det er underlig med Guds ord, det er mektig til å frelse ved lydighet og troskap, og det tar aldri feil, men gir hva det lover. I motsetning til å søke meget og strebe for å få meget av denne verdens gods, så viser Ordet oss en annen vei, nemlig å være gla og fornøyd med så lite som mulig. I dette ligger den store vinning i sannhet, og ikke i det annet.

Jesus sier: Vær ikke bekymret for hva I skal ete, drikke eller kle eder med, for alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Matt. 6, 31—33. Når vi tror, blir jo dette en velsignet rettesnor for oss. Det er jo langt saligere å nyte det vi får av Herrens hånd, enn det vi som mennesker i begjærlighet har tilstrebet oss.

Hvem har ikke hørt at vi skal søke først Guds rike og hans rettferdighet og så få alt dette i tilgift? Men hvem har trodd det, så han har handlet deretter uten å bli trett? Hva er det som gleder oss i første rekke, åndelig vinning eller timelig? Vi får en grei opplysning i Fil. 3, 8, — midt i verset står det: «Han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus.» Og likeså i Salm. 15, 4 — siste setning: «Som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord.» Det er da noe man kan forstå, og forøvrig får nok alle anledning til å velge her i livet. Spørsmålet blir da: Hva velger du? Velger du nøysomheten med glede, eller å nyte livets gleder på naturlig vis?

Når vi leser 1. Tim. 6, 7—11, får vi igjen klar beskjed om det gagnlige for oss. «Men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye, men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt, av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner. Men du, Guds menneske, fly disse ting, jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet!»

Ja, dette bør man gi akt på, om man vil bli med når Jesus kommer, og ta det til hjertet og gjøre etter det, forat man kan bli eksempel for andre og vise andre på rett vei.

For dersom det voldes din bror sorg ved din lekre mat eller ditt fine hjem eller din forfengelige klesdrakt, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet. Før ikke ved din (mat)-verdslige sans den i fortapelse som Kristus er død for. Rom. 14, 15.

Man må ikke være redd lyset, men søke lyset som det der kan frelse og gi hva vi har trang til her i livet.

Dersom du har overflod, så har du en velsignet rettesnor i 1. Tim. 6, 17—19. Gjør det i tro, så blir du salig, og i tid og evighet vil du kunne glede deg over det.