Gode gjerninger gir frukt i livet

Gode gjerninger gir frukt i livet.

«Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt etter som det er trang til, forat de ikke skal være uten frukt.» Tit. 3, 14.

Frukten er kjennetegnet på sanne Guds barn, og er man uten frukt, blir man unyttig og ubrukelig i Guds rekker.

Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort. Joh. 15, 2. Det er altså ikke spørsmål om det er skjedd noe annet med grenen. Når frukten mangler, tar han den bort! Den er til skade der den står. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. Matt. 7, 16—20. Mange har talt i Jesu navn, gjort mange kraftige gjerninger i hans navn, så de anser seg selv sikre til å bli med når Jesus kommer. Men døren blir lukket for dem, og når de banker, blir de jaget bort. Rettferdighetens dom skal falle, de har intet mer de skal ha sagt, tross sine mange meninger om seg selv. Dette bør gi oss frykt i livet, så vi prøver oss selv om vi har frukt i vårt liv. Ikke våre meninger gjelder her, men Ordet og Åndens vidnesbyrd.

«I har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn.» Joh. 15, 8 og 16. «Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, forat de ikke skal være uten frukt.» Man må lære å gjøre gode gjerninger. Hvordan fremkommer disse gode gjerninger som har slik kolossal virkning og bærer slike verdifulle frukter? Ved ikke å leve selv. Gal. 2, 20. Alt som er av en selv, blir fjernet, Ånden leder og virker, og da fremkommer Åndens frukter: Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet osv. Disse frukter venter Herren av oss alle, og den som ved tjenesten og Guds arbeide ikke kommer frem til fruktene, blir tatt bort.

Det gjøres jo meget arbeide, ja, en mengde gjerninger som i seg selv kan se ut som gode, men som allikevel ikke er det. Om du ga bort alt det du eide, til føde for fattige, men ikke hadde kjærlighet, da gagnet det deg intet. Den fattige ble mettet, men du hadde ingen frukt fordi du ikke hadde kjærlighet. Du kan f. eks. gjøre en gjerning ut fra deg selv, etter ditt tykke, men du mangler ydmykhet og hører da ikke hva Ånden sier. Det er en hemmelighet i Kristus Jesus dette med gode gjerninger. Derfor må det læres, og de som lærer, må være ydmyke og høre hva Ånden sier til menighetene.

Man kan gå og bevare i seg slike ødeleggende egenskaper som: Selvgodhet, selvklokskap, selvbevissthet, være stor i seg selv — som alt sammen stammer fra ens menneskelige sjel, og hører til det gamle liv som burde vært avlagt, som skriftene sier, men som allikevel har fått lov å leve, til stor pinsel for en selv og andre. 4. Mos. 33, 55—56.

Når man så ikke får noen fremgang i Gud, vil man hevde seg selv, og istedenfor troens frimodighet og saktmodighet blir det frekkhet.

Må vi i denne siste tid våkne opp av søvnen og lytte til Åndens tale, så Gud i sin nåde kan føre oss til et seirende liv i Kristus Jesus.

Vi har jo ved Guds nåde fått øre å høre med, så mange som har tatt imot sannheten. De som ikke har tatt imot sannheten, kan ikke høre eller forstå Guds tale. Vi som er så godt stillet at vi forstår, bør derfor gjøre oss bruk av den nåde som er gitt oss, og det så meget mere som vi ser at dagen for Kristi gjenkomst nærmer seg.

Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. — Å bli i besittelse av disse frukter som Ånden virker, er helliggjørelse og gir oss del i Guds natur og vesen.

Du vil kanskje si: Kan dette være mulig? Svaret er: Vær enfoldig og tro! Guds løfter er jo for deg. Bare tro og omvend deg, så skal du få oppleve det, og du kan i takknemlighet tjene Herren.