Å ha synd

Å ha synd.

«Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.» 1. Joh. 1, 8.

Å ha synd er ikke det samme som å gjøre synd, for «hver den som er født av Gud, gjør ikke synd.» Kap. 3, 9.

Å ha synd er det samme som å ha et kjød hvori det ikke bor noe godt — å ha egenvilje. Rom. 7, 18. Den som sier at han ikke har synd, han dårer seg selv. Dette er en virkningsfull opplysning som apostelen gir oss. Regner vi med at vi har synd, da får vi frykt over oss. Da får vi bruk for det ord: «Våk og bed». Paulus var sannheten tro: «Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.» Rom. 7, 21. Når det er slik, må jeg regne med det og være ydmyk og saktmodig av hjertet.

Jesus truet ikke når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig. 1. Pet. 2, 23. Nei, han hadde kjød som menneske, og han led, og da regnet han med at han ikke kunne se klart, så han overlot det til sin Fader. Vi burde jo enn mere være så ydmyke og regne slik. Når et menneske lider, da tenker det og sier meget, og det blir meget mistanke. En burde regne med at en har synd. En burde avholde seg fra all mistanke og fra å dømme, når man vet at det onde ligger en for hånden. Det er klart at når det gjelder oss selv, da ser vi ikke klart. Vi bør overlate all hevn til Herren. «Jeg vil gjengjelde, sier Herren.» Rom. 12, 19. Så ydmyke bør vi være.

Vi ser hvor alvorlig Paulus formaner Timoteus til at han ikke skal gjøre noe av tilbøyelighet. 1. Tim. 5, 21. Paulus regnet med at det onde lå ham for hånden, selv en slik Guds mann som Timoteus.

Hvor er så disse hen, som når de opplever Åndens dåp og ikke kjenner noen fristelse på en tid, straks regner med at syndelegemet er uttatt, det er bare Ånd alt sammen? Disse regner med at når de fristes, så fristes de utenfra, stikk imot Jakobs ord. Jak. 1, 14—15. Sannheten er ikke i dem, sier Johannes. Det er et fryktelig resultat av å bli velsignet av Gud.

Hva mener egentlig den om seg selv, som klandrer denne og hin og kritiserer dette og hint og er misfornøyd? Tror han at han ikke har synd, så han kan bedømme alt så riktig? Når vi skal se nøkternt på dette, da er det sørgelig lite frykt for synd. Man er rask til å uttale seg, og det med sikkerhet.

Måtte den lærdom Johannes gir oss, virke ydmykhet og frykt over livet vårt, så vi ikke dårer oss selv. Se bare hvordan Jesus tok det i sine kjøds dager. For den som synder, skal dø. Hebr. 5, 7.