Stevnereferat: Sommer 1957 - Brunstad

Sommerstevnet 1957.

Dette stevne var på flere måter særlig minneverdig.

Vi har hatt vårt sommerstevne på Nesbyen i ca. 30 år. Men i de siste årene har lokalet vært alt for lite, så det var vanskelig å få det avviklet. Vi begynte å be om et sted vi kunne være. Gud hørte vår bønn, og som sedvanlig gjorde han langt utover hva vi forsto å be om.

På underlig vis fikk vi kjøpt nedre Brunstad gård i Stokke. Stedet er ca. 126 mål stort med inn- og utmark, våningshus og låvebygning.

På eiendommen er oppsatt en stor brakke som tidligere var innkjøpt i tro på at vi ville få et sted. Låven ble bygget om, og disse to hus er nå prektige, tidsmessige bygninger med innlagt varmt og kaldt vann. I brakken er det mange vannklosetter som står i forbindelse med et skikkelig renseanlegg. I disse to bygg er det tilsammen 450 nummererte soveplasser. I den tidligere låve er det også et prektig lokale som rommer ca. 400 mennesker og passer godt til lokalstevner.

Det er støpt en grunnflate på 1200 kvm., og her hadde vi et stort telt til å ha møtene i. Utenfor teltet var det et feltkjøkken med 4 store kokere. Middag kunne kjøpes på stedet, melk og kaffe ble servert. Bord var satt opp til spisning i friluft.

Terrenget er kupert og egner seg fortreffelig til de forskjellige arrangementer. En stor grønn slette ble benyttet til teltplass, og det var rent oppbyggende å se alle teltene og alle barna, som tumlet om på plassen.

Det mest forunderlige av det hele må en vel si at det var med det rikelige og ualminnelig gode vannet som vi har fått på stedet. Det er nemlig svært vanskelig med vann der i distriktet. Det ble boret 70 m. på det høyeste punkt på eiendommen, og det ga overflod av det beste vann vi kunne ønske. Vannpumpen arbeidet og ga springvann rundt om på eiendommen, også på teltplassen. Det var satt opp flere vaskesteder, og i brakken er det et spesielt rom hvor mødre kan stelle sine småbarn.

Her kunne det anføres mye mer, og alle satt vi der og gikk omkring som drømmende. Det kjentes ut som alt var en gave, som var kommet dalende ned til oss fra himmelen. — Alt arbeide med det hele er utført på ca. ett år. Hvem kunne vel fatte hvorledes slikt kunne skje, og hvem av oss hadde vel kunnet tenke oss alt dette på så kort tid.

Det viser også evangeliets makt. Når Gud gjør noe, bruker han jo mennesker, og for at dette overveldende arbeide kunne bli gjort, måtte det være mennesker som var ofret og hadde hjerte og forståelse. Alt var jo utført frivillig og på dugnad. Gud skal også lønne disse dyrebare brødre og søstre som har gjort en så kraftig innsats.

De «hadde yndest hos hele folket». Slik er det også her. Naboene stilte sine hus til rådighet for overnatting, så den saken gikk svært lett. Likeså har myndighetene vært velvillig på alle vis.

Ettersom de reisende kom til stevnet, fikk vi se hvor sentralt stedet også lå. Det var også mer enn vi hadde tenkt oss. Her var jernbane, bussruter, flyplass og bilferjen fra Danmark til Larvik. Den er blitt særlig aktuell, da dette dyrebare budskap om å få del i guddommelig natur brer seg til landene nedover i Europa. Det kom jo flere tyske biler. Det var arrangert med apparater så de tyske venner fikk alt oversatt ettersom det ble talt.

Det ble ganske naturlig for br. Aslaksen å si når stevnet skulle begynne: «La oss først begynne med å takke og prise Gud for dette sted han har gitt oss.» Ja, det ble takk og pris.

Br. Aslaksen talte så ut fra 2. Kor. 3 om at den gamle pakts herlighet var intet å regne mot den nye pakts herlighet. Vi blir forvandlet til Kristi herlighet. Gud gjør et verk i oss i sannhet. Det holder på prøvens dag. Derfor går vi frem med stor frimodighet og roser oss i Kristus. Dette emne gikk igjen i hele stevnet. Det ble vidnet om Guds herlighet i Kristus, som vi personlig hadde fått del i. Dette måtte vi forkynne med all frimodighet, så også andre kunne komme til troen.

Det ble vidnet om hvorledes vi ved troens forkynnelse mottok Ånden og frelsen. Gal. 3, 2. Det ble spesielt levende, og en ny tid begynte for mange. De tyske venner hadde aldri opplevd et slikt stevne. De var overveldet over den frihet og enhet som rådet, og de tok imot budskapet med åpne hjerter. Flere av dem ble døpt i den Hellige Ånd og talte med tunger. Ja, hele stevnet ble en mektig innvielse av dette velsignede sted Gud har gitt oss.

Barnestevnet begynte halvannen uke etter. Ca. 450 barn fra 9—16 år var samlet. Guds Ånd var mektig til stede. Det ble omvendelser, bønn og lovprisning. Barna kjente seg som i himmelen. Her var det frihet og plass for dem. Den store badestrand ble da også godt benyttet mellom møtene i de varme dagene. De var glade i å bade, men de var enige i at de heller ville være på møtet. Det var da også tre møter om dagen. Det var gripende å se denne store barneskare sitte så rolig og interessert, men enda mer gripende var det å høre dem vidne og be.

Her hadde barna den fordel at det ikke var noe slikkeri å få kjøpt. Det ble jo en veldig besparelse for foreldrene, og ingen spurte etter det. Matvarer kunne kjøpes på stedet.

Gud som har gitt oss dette sted å komme sammen på, skal ved sitt ord og sine tjenere oppbygge menigheten og berede de utvalgte til sitt komme, så vi kan være ulastelige for hans åsyn. Ef. 5, 27.