Gud taler til oss ved Sønnen

Gud taler til oss ved Sønnen.

«Etterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen.»

Profetene, de kom med skyggen av Jesus, men Jesus selv kom med virkeligheten. Han kom med legemet. Kol. 2, 17.

Johannes var ikke lyset, men vidnet om lyset. Jesus var lyset. «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet.» Joh. ev. 1, 6—9. 14. Av dette kan vi se forskjellen på Guds tale fordum og i de siste dager. Forskjellen er som å sitte i et klasseværelse og høre læreren tale om saken, og på å komme ut og se en likemann til eleven gjøre det læreren lærte. «I bokrullen er det skrevet om meg.» Nu skulle Jesus gjøre det.

Derfor er det om å gjøre for apostelen å forklare at Jesus, ved hvem verden var gjort og som er avglansen av Guds herlighet, ble født inn i menneskeslekten under samme vilkår som oss, fordi det var menneskeslekten han skulle ta seg av og ikke engler. Det var mennesker han skulle føre til herlighet og som skulle være hans brødre, ikke engler.

Slik forklarer apostelen det: «For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én, derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.» «Ettersom da barna har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri.» «For engler tar han seg jo ikke av, men Abrahams ætt tar han seg av, derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik.» «For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Kap. 2.

Derfor, likesom yppersteprestene ble tatt blant mennesker og innsatt for mennesker, så måtte Jesus også tas iblant menneskene. «Og han har i sine kjøds dager med sterke skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.» Han måtte, tross han var Sønn, lære lydighet av det han led, og han ble fullendt i lydighet. Kap. 5. Han er blitt vår forløper. Kap. 6, 20.

Når Jesus er blitt vår forløper, da vidner jo han om at det han oppnådde, kan vi oppnå, og at han ble født inn i menneskeslekten for at vi skulle oppnå det som han oppnådde. Da Gud sendte ham, var han den enbårne. Joh. 3, 16. Men da han kom tilbake, var han den førstefødte. Altså er vi ved Kristi verk også blitt født til å være hans medbrødre med samme rett og samme herlighet. Her ser vi for en mektig tale Gud gir oss ved Sønnen. Vi kan på ham se Guds plan med oss. Selv om han er den ypperste av alle brødre, så er vi brødre i sannhet, med samme rett og herlighet. Rom. 8, 17. 29.

Derfor sier apostelen: «Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus.» Kap. 3. «Idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!» Kap. 12.

Her ser vi hvorledes apostelen imøtegår den oppfatning som er så alminnelig, at vi kan da ikke bli som Jesus, det var annerledes med ham. «Det var Jesus», sier man. Og når vi sier at Paulus fulgte Jesus og formaner oss til å følge ham som han fulgte Jesus, da møter vi det samme: «Ja, det var Paulus det.» De tegner også apostlene med gloria rundt hodet. Så lenge vi regner dem som annerledes, får vi ingen å følge. Så blir Guds tale gjennom dem til intet for oss. Vi ser at Jakob kjemper mot den samme oppfatning i sin tid: «Elias var et menneske under samme vilkår som oss.» Derfor kan vi be som han og oppleve bønnhørelse som han. Jak. 5, 17.

Nei, la oss høre på Guds tale til oss gjennom Sønnen. Og vi må se til at vi ikke driver bort fra den tale. «Hvorledes skal da vi unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?» Og så forklarer apostelen hvorledes Gud vil legge alt under menneskenes føtter og at det er mennesker og ikke engler som skal råde over den kommende verden. Dette verk kan vi se på Jesus. Han led døden for oss og ble kronet med herlighet og ære. Ja, hvor han skal fryde seg når han står for Faderen med alle sine brødre, som han har ført til herlighet. Kap. 2.

Han er fårenes store hyrde, som Gud oppreiste fra de døde, og vi er fårene som følger etter samme vei. Vi venter nu at tiden snart er inne til at vi også skal rykkes opp, frigjort fra forkrenkeligheten, og møte vår sjels hyrde og tilsynsmann, vår frelses høvding, vår forløper, vår eldstebror, den ypperste av oss alle. Herlige fremtid for oss som tror!