Et bedre håp.

«Loven førte jo ikke noen frem til fullkommenhet — og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud.» Hebr. 7, 19.

Alt det loven kunne føre til var å dømme synden, når den var kommet ut av legemet. Å drepe årsaken til synden, selve begjæret, maktet den ikke. Derfor kunne ingen bli fullkommen ved loven, men ved loven blir en stadig minnet om sine synder. Hebr. 10, 3.

Hva er så det bedre håp som føres inn, ved hvilket vi kan nærme oss til Gud og bli fullkomne? Jo, det som var umulig for loven, det ble gjort i Kristus, idet synden i kjødet ble brakt i døden. Rom. 8, 3. Begjæret ble tilintetgjort i Kristi død, og dermed er Satans ledelse over alt kjød opphørt for alle som tror.

Dette er den nye pakts høyhellige håp, hvorved vi kan nærme oss til Gud. «Ettersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet.» 2. Kor. 3, 12.

Gud har ikke behag i den som unndrar seg. La oss avlegge alt som tynger og med glede og frimodighet løpe inn i det bedre håp. I det er det vekst og fremgang og likedannelse etter Jesu Kristi billede.