I legemet!

I legemet!

«Med det samme Gideon kom, var der en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm, og se, et byggbrød kom rullende imot midianittenes leir, og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt; det kastet det over ende, og teltet lå der.» Dom. 7, 13.

Da denne mann i sin drøm fikk se Gideon komme, da så han ikke Gideon som en person, men som et byggbrød som kom rullende og knuste hele midianittenes leir.

Da den store seier var vunnet, kom Israels menn til Gideon og sa: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd. Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over eder, og min sønn skal ikke herske over eder; Herren skal herske over eder.» Dom. 8, 22—23.

Ja, her ser vi det edle og ydmyke sinnelag som var bak den overveldende seier. Det var Gud som hadde gitt midianittene og hele leiren i Gideons hånd, v. 14, og han ville ikke trede frem med sin person for å ta ære av det.

Det er bare i dette edle og ydmyke sinn, Gud nedlegger sin visdoms og styrkes Ånd. Det å ville herske og være noe på menneskelig vis i kraft av sin begavelse, er — fremmed for den Ånd som Guds rike er bygget opp av.

Alt hva vi sier og gjør utenom apostlenes og profetenes Ånd, er et byggverk utenfor grunnvollen.

Det er utekkelig og urettferdig å ta ære av en gjerning Gud har gitt nåde til å utføre.

Jesu gjerning her på jorden var ikke å forherlige sin person, men å herliggjøre Faderen og å åpenbare Faderens navn for de mennesker som var gitt ham. Joh. 17, 4—6. Han var Mesteren i ydmykhet, i saktmodighet og i det å skjule sin egen person. Da de skulle gripe ham, måtte de ha Judas til å finne ham i disippelflokken. Ja, her har vi i sannhet noe å lære, og vi bør alle ta imot innbydelsen når han sier: «Lær av meg!»

Jesus vil ikke at vi skal trede frem som enkeltpersoner, men som lemmer på hans legeme. Det er hans legeme som er reist opp over alle makter og myndigheter og som har del i velsignelsen, kraften og fylden. Treder vi frem med vår egen person for å motta ære, så har vi ingen guddommelig makt og autoritet bak oss. Vi har da stilt oss utenfor.

Byggbrødet som slo ned hele midianittenes leir, er et forbillede på Kristi legeme som er det sanne brød fra himmelen. Johs, 6. Har jeg del i livet, samfunnet og enheten i dette brød, så er jeg uovervinnelig. Det som er født av Gud seirer over verden! Når menneskene møter deg og meg, så skal de ikke møte vårt sterke menneske, men de skal møte brødet fra himmelen. De skal møte oss som usvikelige representanter for enhet og broderkjærlighet, godhet, sannhet og rettferdighet. I denne stilling er Kristus for oss og alle som står imot, er dømt til undergang. Vi har ingen ting annet å rose oss av enn delaktigheten i dette velsignede samfunn, men her er også vår ros berettiget i aller høyeste grad.

Når vi treffer personer som har vanskeligheter med å smelte inn i broderskapet, så smaker ikke deres tale og vesen av det himmelske brød. De kan holde glimrende taler både om enhet og visdom, men de står ikke som levende representanter for det de taler. De taler ikke på vegne av legemet, og da har deres ord ikke guddommelig makt. Om en forhenværende amerikansk president, som privatperson, taler radikalt og skarpt om dette og hint, så har hans ord liten eller ingen betydning. Men da han sto som president og talte Amerikas sak for hele verden, da hadde hans ord veldig betydning. Han hadde da hele den amerikanske krigsmakt og dollarmakt bak seg.

«Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!» sier han som har all makt i himmel og på jord. Det er noe ganske annet å ha i ryggen enn all verdens krigs og pengemakt. Men da må vi også være Jesu disipler og lemmer på hans legeme, og representere hans sinn og Ånd i alt det vi sier og gjør. Vi lever da ikke lenger selv, men Kristus lever i oss. Gal. 2, 20.