Disippel

Disippel.

«Da sa jeg: Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» Hebr. 10, 7.

På den måten kom Jesus til sin Fader. Skal vi være Jesu disipler, må vi komme til Jesus på samme måte.

Det alminnelige er at man i sin nød kommer til Jesus for å få hjelp. Det er synden som har brakt dem i nød, og de vil hjelpes ut av det. Det er egentlig bare å søke sitt eget. Om en som ligger under for drikk, søker hjelp — frelse fra synden — så er det jo bare til sin egen fordel.

Gud er rik nok for hver den som påkaller ham. Han avviser ikke menneskene i deres nød, men frelser dem. Da får de smake at Gud er god. Men når de tror at det er kristendom, da tar de feil. Å være kristen er å følge Kristus — å være hans disippel.

Det oppdraget apostlene fikk, var å gjøre alle til hans disipler. Derfor, når det er vekkelse, og menneskene våkner for at Jesus er en frelser fra all den nød deres synd har brakt dem i, så de kommer for å bli hjulpet, og de da får smake at Gud er god, må man ikke stanse sitt arbeide med dem. Da må man som Jesus, når mange var kommet til tro på ham, gjøre dem til disipler. Joh. 8, 30—36. En må føre dem frem til den overgivelse at de forlater alt og sier: «Her er jeg, Jesus, for å gjøre din vilje.» Da blir det virkelig frelse og forvandling i livet.

Det er mange slags vekkelser, og det er forskjell på dybden i vekkelsene. Derfor er det ikke alltid en kan glede seg over vekkelser. Det spørs hvilket evangelium de blir født ved. Matt. 23, 15. Jak. 1, 18.

Det alminnelige ved vekkelser er at det blir meget frafall, og det hender at alle blir frafalne. Predikantene vil gjerne ha vekkelse, og de bruker hele sin sjelskraft og alle de kunster de kan tenke ut, for å få istand vekkelse. Fem år etter vekkelsen er det ikke mange som spør hvor det er blitt av dem som omvendte seg.

En tigger kan komme til den rike og få gaver og bli hjulpet ut av øyeblikkets vanskeligheter, men tiggeren forblir den samme mann. Skal han bli hjulpet, må han selv forvandles. Det hjelper ikke med gaver. Slik er det også med disse som søker Gud i sin nød. Så lenge de kommer til Gud for å få hjelp og gaver, får de ingen virkelig hjelp. Først når de oppgir sin egen vilje og kommer, ikke for å få velsignelser og gaver, men for å gjøre Guds vilje, da blir de virkelig hjulpet. Da kommer Guds herlighet inn i deres liv. Slike faller sjelden ifra.

En vekkelse til å bli disipler blir sjelden så stor, men så er det og sjelden frafall. Det er et verk av Gud, som blir stående. Dersom vi etterkommer Jesu misjonsbefaling, skal vi ikke komme på skam i vårt arbeide.