Smaken er forskjellig.
Akkurat som smaken i vår munn helt og holdent kan forandres, fra å smake vondt til å smake riktig, godt (f. eks. tomater, sur melk), slik kan også vår smak på Kristi bud og Kristi dyder helt og holdent bli forandret, fra slett ikke å falle oss i smaken til å bli våre yndlingsretter.
Slik kan det f. eks. gå med dette å underordne seg. Dette er ikke bare motbydelig for ugudelige mennesker, men dessverre sitter det dypt i menneskenaturen også hos omvendte mennesker lenge etter omvendelsen, og de fleste beholder denne syndige smak så lenge de lever. De bli aldri frelst fra den. Derfor er det, og blir det som det pleier å være.
Muligheten står åpen, og dertil er vi kalt, å få en ny smak i våre hjerter, slik at underordnelsen smaker som den herligste honning, som «nam-nam».
Da har man jo lyst til det, og det går lett, meget lett, som det sanne munnhell også sier: «lysten driver verket». Det blir altså gjort, og det med glede, og glede er styrke.
Det gir mersmak — mere, mere mere — så man lengter til neste gang.
Det er noe helt annet enn å gjøre det nølende og sukkende, som en annen trell.
Å gjøre rettferdighet, betale, betale, betale, skatt og alle slags regninger osv. og høye priser — det faller dessverre ikke på langt nær alle i smaken, slik at de virkelig har en hjertelig lengsel etter denne himmelske «nam-nam!»
Men — takk og lov! — smaken kan totalt omskapes. — — —
Og hva skal vi vel si om smaken på denne vitamin-rike, kristelige hovedrett og dessert: å lide urett!
Hvorledes smaker det deg? kjære bror eller søster. Lengter du etter neste måltid, eller etter å få forsynt deg mere av fatet før det blir tomt — eller faller det slett ikke, eller kun litt, i din smak?
Ennu er det nådens tid! Og Gud er underets Gud. Vår store Gud gjør gjerne store under — især i vårt indre.
Tro det, Søk det!