Vinne vår Herre, Jesu Kristi herlighet

Vinne vår Herre, Jesu Kristi herlighet.

Jesu Kristi herlighet består ikke i gullkroner og gulltroner og gullgater, men i hans dyder. Det er Kristi dyder som er hans herlighet. Derfor er vi utvalgt til å forkynne hans dyder, det er hans herlighet. 1. Pet. 2, 9.

Paulus takker Gud for tessalonikerne. Gud hadde tatt dem ut til frelse. De var kalt ved evangeliet til å vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2, 13—14. Å være uttatt til en slik frelse er større enn vi kan forstå, men det må bli stort for oss om det skal lykkes.

Vi er altså tatt ut til frelse. Vi må bli tatt ut, ut fra verdens herlighet og ut fra mennesker, så vi er frie og uten hensyn kan gjøre hva Ånden taler i vårt hjerte. Først da kan vi se herligheten ved Kristi dyder.

Fallet er stort, og synden i kjødet har en veldig makt. Det er udyder som preger vår menneskenatur, og fordervelsen i verden er stor. Vi er tatt ut til frelse, «så stor en frelse» at vi får del i guddommelig natur — tålmodighet og barmhjertighet istedenfor utålmodighet og ubarmhjertighet, osv. Stans opp og tenk hvilken elendighet som da forsvinner og hvilken herlighet som kommer.

Vi kan ikke sitte på et møte og få del i denne herlighet, men vi kan sitte der og høre evangeliet og få tro på denne store frelse. Men vi må ut i livets vanskeligheter for å få del i frelsen. Vi har fått en tid å leve i, og under denne tiden kommer de anledninger vi behøver og som gir oss muligheten til å vinne Kristi dyder. Når menneskene er onde mot oss, da har Gud lagt muligheten der for oss til å vinne herligheten — til å bringe vår egen natur i Kristi død, så Jesu liv kan stråle frem fra oss.

Benytter vi ikke disse anledninger, går livet ifra oss. Vi kan ikke ved en velsignelse eller ved en opplevelse få del i guddommelig natur. Nei, vi må ved Ånden i livets vanskeligheter døde vår egen natur for å få guddommelig natur. Rom. 8, 13. Her må vi være tro og benytte anledningene. Vi får ikke for mange. Det går smått med å få Kristi dyder som natur. Og er vi ikke grepet av herligheten ved hans dyder, da vinner vi den heller ikke.

Det er hva legemet brukes til, det kommer an på. Gud attrår med nidkjærhet den ånd han lot bo i oss. Jak. 4, 5. Den vil han ha renset ut fra synden i kjødet. Bruker jeg mitt legeme i vredens tjeneste, da kan ikke min ånd være renset og helliggjort fra det onde. Nei, hva mitt legeme gjør, gjennomtrenges min ånd av. Derfor må jeg få kraft ved den Hellige Ånd til å døde de jordiske lemmer. Kol. 3, 5. Og ved de vanskeligheter livet gir, får jeg anledning til det. Benytter jeg ikke dem, så vinner jeg ikke Jesu Kristi herlighet. Jeg må bli grepet av dydene, så jeg benytter anledningene.

En kan på dødsleiet få evig liv som en gave ved syndenes forlatelse, men en har ikke derfor vunnet Jesu Kristi herlighet. Og en kan ikke samle seg skatter i himmelen på dødsleiet. Nei, Kristi herlighet må vinnes ved lydighet i livet. Jesus måtte også i sine kjøds dager lære lydighet ved lidelse. Det var samme veien for han som det er for oss. Når legemet fremstilles i rettferdighetens tjeneste, da er frukten av det helliggjørelse. Rom. 6, 22. Min ånd renses ut fra synden i kjødet og fylles med Kristi dyder.

Denne herlighet så Paulus så stor at han ikke bare led hva som helst for selv å få del i den, men han ville lide hva som helst for at også andre skulle få del i den. 2. Tim. 2, 10.