Tilintetgjorde døden

Tilintetgjorde døden.

«Men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet.» 2. Tim. 1, 9—11.

Døden gjør ende på menneskets herlighet og alle dets planer. Alt levende frykter døden. Ved synden kom døden. Når da Jesus tilintetgjorde døden, hvor var så den, og hvor fikk han tak i den? Jo, den var i hans legeme. Han hadde et forkrenkelig legeme. Han kjente til sykdom, sult og tretthet. Es. 53, 3. Han fikk del i kjød og blod i like måte som barna. Hebr. 2, 14.

Gud kan ikke fristes av det onde, men Jesus ble fristet. Han ble prøvd i likhet med oss. Hebr. 4, 15. Og enhver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst. Jak. 1, 14. På den måte kunne Jesus få tak i synden og døden og tilintetgjøre den. I Jesu kjød ble synden fordømt, og dermed ble døden tilintetgjort. Rom. 8, 3.

Vil noen komme etter meg, da må han hver dag ta sitt kors opp og fornekte seg selv. Luk. 9, 23. Det var den trange vei til livet, som Jesus gikk. Han fikk et legeme som oss. Når vi faller i fristelsen, får synden utfoldelse ved vårt legeme; men når vi seirer i fristelsen, får synden sin tilintetgjørelse ved vårt legeme. Her er det to veier å gå.

«Se, jeg har i dag lagt frem for deg livet og det gode, og døden og det onde.» 5. Mos. 30, 15.

Når vrede og avind osv. kommer tilsyne ved mitt legeme, da tjener mitt legeme døden. — I meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. Rom. 7, 18. Jeg dømmes ikke fordi det er slik, men ved evangeliet er det utløsning. Det er en vei å gå. Jesus har gått foran på denne vei til livet. Hele denne naturen vi har arvet fra fedrene — alt dette som bor i kjødet — fikk sin dom og død i Jesu legeme. Det kom aldri til utfoldelse; men Guds vilje fikk sin utfoldelse ved hans legeme. Den Ånd som Jesus seiret i og vandret i, sendte han til verden på pinsedagen. Vi er døpt med denne Ånd til å være Kristi legeme. 1. Kor. 12, 12—13. I denne Ånd døder vi legemets gjerninger — alt dette som bor i kjødet. Da drives vi av Ånden, og Guds vilje får sin utfoldelse ved vårt legeme. Mitt legeme tjener livet. Rom. 8, 13—14.

«Men nu er Kristus oppstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede.» 1. Kor. 15, 20—21.

«De hensovede», det er jo de døde — de forkrenkelige. Jesus er regnet blant dem. «Førstegrøde», det er en frukt. Han er den første frukt av evangeliet; for det var jo ved evangeliet han tilintetgjorde døden og brakte liv og uforgjengelighet frem for dagen.

Den neste grøde, hva sort er det? Jo, det er samme sort som førstegrøden. Altså: «For ettersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.» Han er første frukt av livets vei — evangeliet — og vi kommer etter på veien.

Han ble fullendt i lydighet. Det var ikke mere igjen av synden — døden — i kjødet å fordømme hos ham, og det var ikke mere Guds vilje som ikke var gjort av hans legeme. Han sto opp etter tre dager fra de døde. «Men dersom hans Ånd som oppvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som oppvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder». Rom. 8, 11. 23.

Vi har ikke bare løfte for vår ånd og sjel, men også for vårt legeme. Vårt legemes forløsning. Det er legemets forløsning fra forgjengeligheten. Vi har alle tjent synden med våre legemer. Vi har ønsket å være gode, men synden i kjødet har hatt makt over vårt legeme. Ved evangeliet kommer vi til en legemets forløsning fra synden nu, ved at Jesu død er virksom i våre legemer. Den tilintetgjør synden i kjødet, og Jesu liv blir åpenbart — kommer til utfoldelse — i og ved våre forkrenkelige legemer. 2. Kor. 4, 10—11. Det liv som var hos Faderen, det evige liv, som Jesus levde med sitt forkrenkelige legeme, lever vi nu med våre forkrenkelige legemer. 1. Joh. 1, 1—3.

Vi er i sannhet lemmer på hans legeme. Vi hører ham til. Og når tallet er fullt, så henter han sitt legeme. De hensovede i Kristus, og de som lever i Kristus, skal få sine legemer tilbake uforkrenkelige. Herlige dag — og herlige frelse og liv. 1. Kor. 15, 23. 49—53.